Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Roman og drama i Frankrike efter naturalismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
524 Roman og drama i Frankrike efter naturalismen.
ragelse i den usle verden og vist at det var en undtagelse og at
verden var ussel. Henri Beque fjernet undtagelsen; man så i hans
drama inn i den sorte ondskap. Hans ironi er skjærende. I hans
drama „La Parisienne“ er titelfiguren en kvinne som bare lever for
å gjøre mennene gale efter henne og siden å bedra dem, så de
biir ville av raseri. Stykket åpnes av en scene mellem ham og henne.
Det er kommet en annen mann mellem dem, og han er fylt av
moralsk indignasjon over det. Han besverger henne å bevare sin
ære som kvinne og bli ham tro. Og så med ett sier hun: „Hysj,
min mann.“ Med bittert smil biir tilskueren vidne til at det er
elskeren som moraliserer. Og hvad nytter moralisering overfor denne
kvinne, som er helt igjennem fordervet. Da hun biir vidne til et
voldsomt vredesutbrudd hos en av sine tilbedere, sier hun siden:
„Hvor det må være storartet å bedra ham!“ Bedrageriet er
høidepunktet i hennes elskovsnytelse. I „Ravnene" er skildret med
grusomhet hvordan de sterkere, de rike, plyndrer de svakere. Dette
var naturalismen gjennemført: Der skulde ikke møte en åndfulle
problemer, man skulde se verden slik som den er, i all dens
nakenhet, en håpløs, fortvilet verden.
Men debatten om problemer var ikke til å få bort. Eugéne
Brieux skrev sterke, hårde, sociale dramaer mot samfundshykleriet,
dets mangel på alvor og pliktfølelse, dets umenneskelige formeldyrkende
rettsvesen. Hans drama er fast opbygget og virkningsfullt på teatret.
Mest bekjent er vel hans „Røde kappef dramaet mot juristene. En
dommer gjør nemlig sin karriere ved å få anklagede domfelt. De
behøver ikke å være skyldige; han kan få tak på dem allikevel med
sine vel innøvede grep på saken. Det er det samme problem som
ligger til grunn for Wassermanns berømte roman „Der Fali Maurizius".
Likeså tok Octave Mirbeau hårdt fatt, og i sitt beste stykke
„Forretning er forretning" har han tegnet opkomlingen,
finansba-ronen, i all sin fryktelighet, en karikatur og et uhyre. Hans
mammonsdyrkelse stenger all sund fornuft ute fra hans hjem, og til sist suger
den all menneskelighet ut av ham selv. • Denne skikkelse stiger fra
det latterlige til det fryktelige. Han står lynslått ved sønnens død,
men straks er han forretningsmann igjen og dikterer sine stramme
forretningsbetingelser til dem som kommer for å delta i hans sorg
og samtidig tenker å lure ham. I disse verker fra årene omkring
århundreskiftet har problemdramaet utviklet sig fra et familiestykke,
slik som det var hos Dumas, til et innlegg i den sociale diskusjon.
Men menneskehjertet og de menneskelige følelser fikk også
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
