Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Roman og drama i Frankrike efter naturalismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Francois de Curel og Paul Claudel.
529
som har myrdet hennes slekt. Han bringer henne til Frankrike og
lar henne opdra i et kloster. Han har store planer med henne.
Hun skal heves op til den moderne tids kultur; hennes religiøse
opdragelse er et overgangsledd, men den skal overvinnes. Og han
forstyrrer hennes naive tro. Hun svarer med å omfavne ham vilt,
for det er ham hun elsker med hele sin afrikanske lidenskap. Han
avverger det. Han biir hennes lærer. Han danner henne i sin
moderne livsanskuelses ånd. Og det lykkes. Som en moderne,
frigjort kvinne med fullt utviklet kultur står hun for ham. Da sier
hun til ham: „Med den opdragelse De har gitt mig, har de
forberedt mig for kjærligheten." Og hennes øine lyser mot ham.
Kjærlighet! Nei, hans plan med henne er politikk. Hun skal gifte sig med
sønnen av sin slekts morder, hun skal bli dronning i Afrika, og ved
henne skal fransk innflytelse herske der. I kold forbitrelse lar hun
det skje, men hun er blitt hans fiende, og dermed Frankrikes fiende.
Med raffinert grusomhet forfølger hun den franske kirkes misjon i
sitt land. Han reiser ned til henne for ved sin innflytelse å bringe
det hele i et annet spor. Hun svarer med å la ham se på at
misjonsbiskopen biir pint. Fortvilet synker han sammen, og nu ber
han til den gud som han først lot få plass i hennes hjerte og så
drev ut av det. Som Bourgets „Adrien Sixte" står han forferdet
ved virkningen av sin lære. — Krigen gjorde de Curel til fransk
nasjonalist, og han gav sin opfatning uttrykk i Terre inhumaine
(„Brennende jord"), som er mere effektstykke enn idédrama, men
som hadde sukcess ved sine virkningsfulle roller og scener.
Men den steileste idealist blev dog Paul Claudel (f. 1860).
Med liv og sjel viet han sig til kampen for tradisjonen og sin kirkes
tro. Hans drama beveger sig i store linjer. Handlingen er mektig,
karakterene høie og stilen en høitidelig, rytmisk prosa nær i slekt
med bibelens profetsprog. Dette drama er besjelet av offer-tanken,
det hevder et offerkrav likeså ubønnhørlig som Henrik Ibsens i
„Brand". Og som .Ibsens „Brand" har denne dramatiske poesi gjort
sin virkning vesentlig utenfor teatret. Bare nogen få av hans stykker
er blitt spillet. Som dikter er da Claudel blitt en meget omstridt
størrelse. For en katolsk litteraturhistoriker som Forst-Bataglia er
hans verk den høieste poesi. Nordiske kritikere som Lorentz
Eck-hoff og Kjell Strömberg ser i ham en overspent tendensdikter.
Claudel er utdannet som og har virket som diplomat. I lange år
levde han i Kina, han blev sendemann i Tokio, og han fordypet sig
I studiet av Østens kultur. Dens dyrkelse av tradisjonen har hans
34 — Bing. III.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
