Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Roman og drama i Italia
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
536
Roman og drama i Italia.
standpunkt, fra idé til idé, og alltid følger hans kunst med og stråler
i full prakt i hans nye holdning. Han kjenner det som han har
rett til alt, og han våger alt. Han er, som det heter på fransk, „grand
oseur, grand poseur", den store vågehals som alltid setter sig i
positur. Hans valgsprog var: „Marciare, non marcire", „Gå fremad og
ikke svinne inn.“ Slik er han alltid med på det nyeste i tiden og
alltid på høide med sig selv i sin kunst. Ofte må man her stå
tvilende og spørre sig selv om det er ekte guil alt dette lysende. Man
synes det hele er utspekulert og satt på spissen. Man synes at hans
skikkelser bare er tenkte og ikke levende, virkelige mennesker, at
hans dramaer ikke har naturlig utvikling, men bare er en rekkefølge
av store scener. Allikevel, det er en makt i hans personlighet, det
er en intensitet i hans kunst, en glans og et veid av farver i hans
skildring som betar en. Man må erkjenne at i sin mangfoldighet og
i sin styrke er han både Italias største dikter i sin tid og en av de
eiendommeligste i hele samtidens litteratur.
Han var født i Pescara. Det ligger mellem Adriaterhavet og
Abruzzerne, de villeste fjell i Italia. Det ligger på Italias bakside,
det primitive liv utfoldet sig i frihet i hans barndoms egn, og han
hadde dets voldsomhet i sitt blod. Som ganske ung kom han til
Rom, og sin første sukcess hadde han med folkelivsbilleder fra sitt
hjemsted. Det første man så, var virtuosen. Han skildret ikke
menneskesjelen, hans sinn var ikke grepet av de menneskers skjebne
han fortalte om. Men han skildret deres kropper, deres rørelser og
nele atmosfæren om dem. Og han skildret det slik at man så dem,
luktet dem, innåndet luften om dem. Hans voldsomhet vek ikke unda
for nogen drøihet, hans raffinement forfulgte hver skiftende nyanse. Slik
skapte han sig sitt ry som abruzzer-poeten. Men han stilet høiere. Han
var blitt en løve i de romerske salonger, og han skrev romaner hvori
han viste sig som en mann av verden, efter tidens smak med hele
dens nervesitrende sanselighet, dens forfinede kunstneriske sans, dens
overfølsomme mottagelighet. Hovedpersonene biir typen for den
„dekadense" som stod på dagsordenen i tidens litterære bevegelser.
Og dog var de preget av hans natur, hver av dem var likesom hans
fantasi-Jeg. Om sig måtte de skape en verden av kunst og av
utsøkt avstemte farver, av kostelige stoffer, av parfymer og
blomsterduft. D’Annunzio var en fullkommen fest-arrangør. Hans helter
syntes drevne av sine nerver uten vilje, et bytte for sine
innskytelser. Men bak dette passive hos dem lå der en demon inne i dem,
og den drev dem fremover og utover. Mest kjent er hans roman
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
