Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Roman og drama i Italia
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Lokalskildrende fortellinger. 535
mesterverker. Den samme livsbetraktning har Verga også uttrykt i
nogen romaner. Der er det det samme: „Forgjeves!" Menneskene
strir for å heve sig op og å gjøre sig fri, men alltid innhentes de
av den ubønnhørlige skjebne.
Men også andre steder i Italia rykket inn i litteraturen.
Mathilde Serao gav billeder fra Neapel, og de var ikke blidere. Hun
skildrer det fattigfolk som er klemt sammen i eventyrlig trange
boliger og lever i smuss og på elendig kost. Hun tar typene på
kornet og skildrer dem raskt i sine skisser, og hennes skildringer er
fulle av smerte og indignasjon. Mindre lykket er hennes romaner.
Der opstiller hun teser og fører bevis, og det går utover hennes
menneskeskildring.
Men diskusjonen lot sig ikke avvise, og fra Norditalia kom den
forfatter som selv var en levende diskusjon, Antonio Fogazzaro.
Han var selv både gammel og ny. Han var dypt religiøs og trodde
at den katolske kirke slik som hans fedreland hadde gjort, nu skulde
stige frem i ny makt. Men samtidig var han radikalt innstillet,
hyldet tidens nye videnskap og var fylt av tidens sociale tanker. Og
dessuten var han en glødende erotiker. Alt dette skal forenes i hans
helter. De stiger op over alle mål, de flyter ut over grensen. De
brenner i sanseglød, og nettop da vil de svinge sig op til himmelen.
Men deres omgivelser og de bifigurer som ikke skal bære
diskusjonens byrde, er tegnet med sikker hånd. Hans norditalienske
hjemland står tydelig skildret; miljø og mennesker er tegnet i klare
trekk og stemt sammen i levende billeder.
Op over alle disse lokalbundne forfattere hevet sig plutselig
Gabriele d’Annunzio (f. 1863) i sin kunsts gullskimrende fjærham.
Han er dikteren for hele Italia, og han satte Italias litteratur inn i
verdenslitteraturen slik at den fikk forbindelse med den på alle hold.
I hver ny litterær bevegelse var han med. Med glødende iver gjorde
han stadig nye synspunkter gjeldende, ganske uanfektet av det
standpunkt han hadde inntatt dagen før. Fra alle kanter mottok han
påvirkning, fra franske symbolister og fra den russiske romans store
mestre, fra Walt Whitman og fra Nietzsche. Han sa om sig selv
at han var „født nitzscheaner". Han har alltid følt sig som
„overmenneske". Han tilegnet sig både de andres idéer, og de
enkeltheter hos dem som han fant passet inn i sitt verk. Men alltid
smeltet han det fremmede inn i sitt eget, og tross alle omskiftelser
blev det aldri noget brudd i hans personlighet. Det er som han
bæres av stormvinden i sitt eget indre fremover fra standpunkt til
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
