Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Roman og drama i Italia
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Benedetto Croce og litteraturkritikken.
543
La Voce i Florenz. Navnlig var det d’Annunzios virtuose, retoriske
stil som var den røde klut for deres øine. I motsetning dertil vilde
de ha redelighet, liketilhet, dagligtalens sprog. Også mot tidens andre
ledere i kunst og politikk førte de krig. De vilde opponere mot det
hevdvunne. Var noget nytt, satte de op imot det det nyeste. Deres
tone var freidig og deres stil krass. Men de var menn som mente
det alvorlig, og de fikk liv i diskusjonen hos publikum. Den
betydeligste av kretsen er Giovanni Papini, som blev Europa-kjent
da han hadde omvendt sig til kirkens tro og skrev sin bok „Kristi
historie". Men før sin omvendelse hadde han prøvet meget og
forkastet det altsammen. Han styrtet sig med begeistring inn i
lesningen av hver ny tenkers skrifter i hàp om hos ham å finne
det forløsende ord. Stadig blev han skuffet, og da hånte han den
han før hadde dyrket. Han var klar, skarptseende og ubønnhørlig,
og i sine bøker samlet han resultatene av sine „Überwindungen“.
Det gikk utover rekken av store filosofer fra Kant til Nietzsche og
Bergson. En av sine bøker kalte han „En ferdig mann“ {Un uomo
finito). Den svarer til Garborgs „Trette menn“. Så fulgte
omvendelsen. Kirken og evangelienes Kristus var det som stod fast. Men
Papinis Kristus er som han selv, den stridbare som slår ned de gamle
autoriteter. Hatet til samtidens tenkning og trangen til å tro var
levende hos ham. Men troens indre visshet var mindre sikker.
Skildringen var holdt helt moderne i dagligtalens likefremhet og ofte
med krasse uttrykk og billeder. Meget gammelt blev derved helt
nytt, og boken er et stilistisk mesterverk. Men Kristusskikkelsen
blev mere en statue enn en levende menneskelig personlighet.
Helt revolusjonære i litteratur og kunst er den gruppe som kalte
sig for fremtidsmenn, futurister. For dem var en automobil i full
fart mere skjønn enn en gresk statue. Kunsten skulde være
stormangrep, de dyrket krigen, de vilde skape fremtiden, forkastet
fortiden, både dens verk og dens tradisjoner. Alt skulde gå i jag,
ordet skulde rives ut av sammenhengen; de vilde ikke ha nogen
psykologi, i hastige glimt vilde de opleve hele materien og alle den
moderne tids tekniske vidundere. Det blev da en poesi hvis første
lov var å forstyrre all orden, all symmetri.
Mellem fortid og nutid står Alfredo Panzini (f. 1863), den
ypperste kåsør i vår tids italienske litteratur. Han svarer til Nils
Kjær hos oss. Hans stil lyser i sin klarhet og i sin letthet uten
like. Den er fri for enhver retorikk. I et hastig riss kan den gi
billedet av landskaper, personer, folkelynne. Med en akkord kan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
