Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Roman og drama i Italia
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
544
Roman og drama i Italia.
den anslå en stemning, i en setning karakterisere en tankeretning.
Han har den friske sans som gjør hver iakttagelse til et levende
billede. Men han er ingen overbevisningshelt. Han elsker de gode,
gamle dager, men forbi er forbi. Han avskyr sin egen forjagede tid,
men rives dog med av jaget, og kan ikke riktig la være à beundre
den, og i sig selv har han den fart som haster fra det ene til det
annet, fra alvor til skjemt. Han biir varm for en sak, men avbryter
med en spøkefull bemerkning. Han blir rørt, men smiler så lett
ironisk av sig selv. Og han finner at alle meninger har rett hver
på sin måte. De gamle har rett, men de nye har ikke urett.
Socialistene har rett, finansmennene har også rett. Fred må vi ønske
alle, men krigen er nødvendig. Slik spiller han frem og tilbake med
fortryllende gratie. Og aldri er han større charmør enn hvor han
skriver om alt og ingenting, som i sin „Diogenes løkte" (Lanterna
di Diogene), billedet fra en feriereise fra Milano til Romagna. Her
skifter landskap med landskap, folketype med folketype. Han ser
alt og skildrer alt. Tankene flagrer frem og tilbake, innfallene
blinker, mens han sitter og koser sig på osteriene og nyter hver egns
spesielle rett og spesielle vin. Og hans lysende humør har en
bakgrunn av dempet melankoli som gjør det hele så inntagende.
I det italienske drama trådte den moderne tids retning frem med
tvingende makt. Giuseppe Giacosa (1847—1906) hadde skrevet
dramaer om emner fra historien og middelalder-diktningen. Men
Henrik Ibsens nye drama nådde til Italia og virket på sinnene. Da
slo Giacosa om. I 1890 blev hans moderne skuespill „Sorgfull
elskov* opført, og det gikk over alle Europas scener. Med dypt
alvor er skildret de bitre følger av et ekteskapsbrudd. I det ytre
holder nok ekteskapet sammen av hensyn til barna, men i
forholdet mellem mann og hustru er lykken drept, og det som nu råder,
er den mørke resignasjon.
Under Ibsens innflytelse også står Butti. For ham var
dramaets opgave å diskutere tidens spørsmål. Diskusjonen bredte sig
gjennem lange akter og tok makten fra menneskeskildringen, som
blev stillestående. En undtagelse gjør dog dramaet „Flammer i
mørket" (Fiamme neWombra). Her utvikler hovedpersonens karakter
sig. Vi møter ham først som den ærgjerrige og arbeidsomme
geistlige. Han vil frem til bispestolen, men aldri blir det nogen
forfremmelse. Hans søster har søkt til ham, og hennes brokete fortid
er hindringen. Men skritt for skritt lærer han å innse at det ligger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
