Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Moderne engelsk prosalitteratur inntil verdenskrigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
584 Moderne engelsk prosalitteratur inntil Verdenskrigen.
nutiden slik som den hadde hatt hos Swift og Holberg. Samtidig
og på samme måte tok Wells den op i England. Til en begynnelse
hadde den naturvidenskapelige fantasi overtaket hos ham; men mere
og mere tydelig talte han gjennem den til sin samtid, holdt et speil
op for dens urettferdigheter og urimeligheter. Men allerede fra først
av kunde der ikke være tvil om Wells’ mening og hans hensikt.
Også i de villeste fantasier gjemmer det sig en skarp kritikk, en
fordømmelse av Wells’ samtid og det samfund hvori han lever. Wells
bygger både på utviklingshistorie og astronomi. Og han eier den
matematiske fantasi og den logiske stringens som gir ham den sikre
holdning og det faste tak på leseren midt gjennem alle
eventyrlig-heter. Ut fra eventyret former det sig en ny virkelighet og Wells’
skarpe iakttagelsesevne har utstyrt den med alle detaljer som gjør
den håndgripelig. Men det hele er eventyr. I „The Time Machine"
reiser vi med en ny befordringsmaskin gjennem årtusen på årtusen.
Tiden er jo den fjerde dimensjon, så hvorfor kunde man ikke fare
gjennem den likesom gjennem de andre tre? Når vi har reist
gjennem nogen hundretusen år, finner vi at det som nu er
klasseforskjell, er blitt til artsforskjell. Menneskeheten har spaltet sig i to.
Den ene art er skjønne, lettlevende, tomhjernede vesener. Det er
overklassens efterkommere. Av og til biir de drept og fortært av
av de sterke underjordiske Morlocks, som stammer fra underklassen.
I „Verdnenes krig“ stiger nogen mekaniske maskinvesener ned fra
Mars. De marsjerer mot London, de er uovervinnelige, ingenting
biter på dem, i vill panikk flykter folk fra byen. Og Wells
forsømmer ikke i denne panikk å la oss se hele nutidens usselhet og
moralske fordervelse. Men heldigvis finnes her på jorden bakterier.
De kjennes ikke på Mars, og Mars-mennene dør av bakteriene som
således redder London. Men undertiden vender Wells blikket fra
nutiden til den fremtid han håper på. Nutiden er kaos, urett, i den
gylne fremtid vil alt forme sig efter sund logikk og sans for
menneskelig lykke og menneskelig dyktighet. I „The Days of the Comet“
har Wells på en fortryllende måte gitt oss et slikt glimt av det
lykkelige drømmeland. Boken begynner med en hård og hatsk
skildring av nutidsforhold. Det er en rasende klassekamp, og den
skjerpes ytterligere ved at to menn kjemper om en kvinne. Til
slutt styrter den fattige vilt avsted for å drepe sin rike rival. Men
han snubler, og da han reiser sig, er allting forandret. Kometen er
kommet med en ny livsluft, og han ser på verden med nye øine.
Blomstene lyser blidt og dufter mildt i det skjønne solskinn. Hat og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>