Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Moderne engelsk prosalitteratur inntil verdenskrigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
H. G. Wells.
585
hevnlyst væres hen. Og som det går ham, går det alle mennesker.
Kometens livsluft fyller menneskene med lykke og gjør livet lett,
gjør alle fordommer dumme og gir mot til å bryte dem. „La oss
begynne på en frisk," sier selve førsteministeren til regjeringen.
Men Wells tok også direkte fatt på sin samtid uten å gå
omveien om eventyret. Han var kommet nedenfra og hadde et
regnskap å gjøre op med samfundet, og han kunde ta sine folk på
kornet. Han kunde skrive om almindelige, skikkelige folk; da blev hans
historie fortellingen om forskuslete skjebner. Men han kunde også
dikte om storbedragere og humbugmakere som i „Tono-Bungay".
Da steg hans fantasi i skildringen av svindelen til det gigantiske.
Således lot han sin skarpe lut skylle over nutidens samfund både
fra fjernt og fra nær.
Men Wells nøide sig ikke med dette. Han vilde være en
profet som forkynte sitt samfund sannheten og viste det den vei som
han holdt for den rette. Han nøide sig hverken med fantasi eller
virkelighet. Han hadde et budskap til menneskeheten, og hans
forfatterskap trådte nu inn i en ny epoke. Den historie han fortalte,
blev bare en anledning. Hovedsaken var løsningen av det problem
han stillet sig, og problemene var mange og mangfoldige, sociale,
religiøse og moralske. Stadig kommer han inn på diskusjoner, lange
diskusjoner. Wells tror nemlig på diskusjonen. Han har trangen
til å overbevise publikum, og i diskusjonen kan hans ironi og hans
polemiske talent utfolde sig. Derfor blir diskusjonen det første og
det siste hos ham. Og den tar også plass der hvor vi finner at den
ikke hører hjemme. Det er blitt sagt herom at når to elskende hos
Wells taler sammen, diskuterer de kullspørsmålet eller
Folkeforbundet. Og slik som Wells’ fantasi er, setter han sin historie inn
som ledd i hele menneskehetens utvikling med perspektiv langt
tilbake i fortiden til de eldgamle soltempler ved Stone Henge og
Ave-bury eller til babyloniernes kong Sargon. Wells har nemlig også
studert historien, og skrevet sin „Outline of History“, hvor han
følger menneskehetens historie frem til nutiden fra den allerførste
begynnelse fra cellen i slimklatten som driver omkring i det lunkne
hav, som dekker hele jorden. Wells’ motstandere har sagt at
skildringen av utviklingen er utmerket inntil mennesket optreder. I den
egentlige historie er Wells optatt av å hevde andre meninger enn de
som hevdes av andre forskere. Men det er en fremstilling med stor
slagkraft. Det sier sig selv at Wells’ romaner, når de fører så tung
ballast, biir en nokså besværlig, litt trettende lesning. Men opgaven
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
