Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Moderne engelsk prosalitteratur inntil verdenskrigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Arnold Bennett.
589
forskjellig fordi personene er så forskjellige. Mannen er den flittige
arbeider, den solide fornuft, streberen som har den fremgang han
fortjener. Men kvinnen er her blodet, varmen, fantasien som med
sine plutseligheter bringer forvirring, men som kan gi hver ting det
lysende og levende øieblikks charme. Og i „These Twain“,
romanen om deres ekteskap, forenes de to i hvad August Brunius
treffende har kalt „en klingende syntese". Det er romanen om et
lykkelig ekteskap, fullt av små skjærmysler og av hissige bataljer, som
alle bare synes å fremme deres kjærlighets vekst, bare er krydder
på et godt samliv. Bennetts skildrekunst kan få leseren til å følge
ham med interesse selv når han skildrer et ingenting som i
Ricey-mans Steps („Riceymans Strede"). Den pedantiske og bedagelige
halvgamle antikvarbokhandler kommer på en eller annen måte til å
ha sin gang over i butikken på den andre side av gaten hos den
saktmodige og høflige forretningsdame der. På en eller annen måte får
han fridd til henne, og de holder et slags bryllup og blir så mottatt
i bokhandelen av tjenestepiken Elsie. Men Elsie er den levende
person. Det er henne som skaffer bryllupskaken og henger tøffelen
op over sengen, og når de er kommet til sengs, gløtter hun på døren
og kaster risengryn over dem. For henne har nemlig de gamle
formaliteter liv og betydning, og hun sørger for at hennes herskap
ikke savner nogen av dem. Hun er lydig og troende; herskapets
bestemmelser er lov for henne. Når de spinker og sparer på
maten, finner hun det helt i sin orden å føie sig efter dem. Riktignok
går naturen over optuktelsen. Om natten stjeler hun bacon og sitter
og spiser det. Men det er ganske herlig skildret hvordan hun er
bytte for de sorteste samvittighetskvaler mens hun tygger og tygger
på det stjålne flesk som holder livet oppe i henne. For de to gamle
dør av kreft begge to. Det er følgen av deres sparsommelige
levemåte.
* Helt for sig selv står i denne litteratur Joseph Conrad (1857
—1924). Han er polakk og het Jozef Konrad Korzeniovski. Han
hadde ikke sett sjøen før han blev voksen, men allerede som gutt
visste han med sig selv at han vilde bli engelsk sjømann. Han satte
sin vilje igjennem. Atten år gammel drog han ut og for så i tyve
år rundt på havet i tropene. Og han steg sikkert fra matros til
styrmann, og fra styrmann til kaptein. Han hadde ikke tenkt på å
optrede i litteraturen; men så nødte en sykdom ham til å opgi sjøen,
og da begynte minnene fra livet ombord i storm og i stille og
billedet av alle Sydhavsøer og andre tropelandskaper, som han hadde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
