Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Moderne engelsk prosalitteratur inntil verdenskrigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
590 Moderne engelsk, prosalitteratur inntil Verdenskrigen.
sett og oplevd med ungdommens intensitet, å forme sig til
fortellinger. Han utgav sin første bok, „Almayers dårskap“ (1895). Det
er fortellingen om den hvite manns kamp i den knugende, tunge
Orient. Almayer lever sig inn i alle forhold her ved den Bakindiske
flod. Han kjemper av alle krefter, han vil være den som erobrer
Østen for Vesten. Men overalt taper han. Resultatet av hans verk
røver andre fra ham. Hans familie forlater ham, han blir en
ensom mann i sitt tomme hus.
Det blev naturlig at Conrads fortellinger fikk form av beretning
om gamle minner. Han talte jo om hvad han hadde oplevd gjennem
tyve àr fra sin ungdom av. Det kom til å legge en atmosfære av
stemning og av personlig opfatning om begivenhetene. Inntrykkene
blir likesom gjenoplevd nàr Conrads gamle Marlowe trekker den ene
begivenhet efter den andre frem av minnet, og det hele får en
særegen charme ved at det står i en svunnen tids clair-obscure.
Selvfølgelig faller dette mere naturlig i de korte fortellinger. Her blir
virkningen ensartet og ofte ganske ypperlig, således i „Ungdom“,
hvor Marlowe forteller om sin eventyrlige første ferd til Orienten
på en av de gresselige, gamle, pilråtne skutene. Reisen holder
stadig på å gå overstyr; men kapteinen er en av de seige, gamle
engelske sjøulker. Han vil og skal og må til Bangkok. Og så tumles
den gamle skute rundt om Afrika og videre på havet. Uvær og
storm får ikke bukt med den. Det må en brand til. Men den gamle
skipper står på dekket mens skibet brenner og holder ut så lenge
en mann formår det. Og da han som siste mann er gått i båten
til de andre, lar han båtene ligge stille til han med egne øine har
sett skuten synke. Så er det å ro dag efter dag over sjøen, hård
tørn og knapp kost døgn efter døgn. Endelig en natt landkjenning
og lys fra en by, en bergende molo. De er reddet, fortøier og
synker dødstrette i søvn, og sover og sover til langt ut på dagen.
Da våkner han, unggutten, yngstemann blandt dem. Men det han
ser, er mere fantastisk enn noget han har drømt. Hele moloen er
full av brune mennesker med stikkende, sorte øine. En urørlig, taus
mur av mennesker som står og stirrer mot de sovende i båten. Slik
er det første syn av Orienten.
Stemningen hos Conrad er tragisk. Han skildrer de mennesker
som brytes med sin skjebne, rammes av dens slag, men retter sig
igjen og kjemper til de atter blir slått ned. Deres kamp er
forgjeves, men i kampen får vi se deres høihet. Slik er helten i „Lord
Jim“. I et øieblikks panikk har han øvet æreløs handling, og for-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
