Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nordisk litteratur efter naturalismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
644 Nordisk litteratur efter natur alismen.
patier" og skildret sin bygds menn gjennem de skiftende tider i sitt
beste verk, „Fogedgården". Klarhet og nøkternhet regnedes atter
for gylne egenskaper i romanen, mens de i 1890erne hadde været
mistenkt for filisteri. Stilen blev smidig og sikker hos det nye
slektledds forfattere. Nils Kjær blev den strålende essayist. Han førte
sig med like stor letthet når han tumlet med høie tanker og trakk
op store utviklingslinjer, som når han skrev om alt og ingenting, en
glad sommerdag ute på sjøen. Og med lekende letthet fikk han
småtingene til å speile det store, verdensutviklingen. Hans drama
kunde vise hans bitre smil, hans nådeløse verdensforakt, i
„Regnskabets dag“. I sin strålende komedie „Det lykkelige valg" skildret
han med bisk og salt humør sin tids samfund slik som demokratiet
hadde utartet; han traff midt i blinken i sin skildring av dets små
tyranner og dets store fraser. Selv i lyrikken gjorde tidens
nøkternhet sig gjeldende. Hos de nye diktere, Herman Wildenvey og
Olaf Bull, fikk selve verset en parlando-rytme. Det danset nok, og
det danset lett og elegant; men det sang ikke som Vilhelm Krags
ungdomsvers og Obstfelders rytmiske prosa. Wildenvey er
kavalerpoeten, smilende kan han si bitre sannheter, og han har tuktet sin
stil til aldri å skyte over målet. Også Olaf Buli kan leke og le i
sine vers, men hans poesi er dypere beveget, og hos ham kommer
efterhånden tankedikteren mere og mere frem, og i sitt mektigste
dikt „Ignis Ardens" har han gitt billedet av hele verdensutviklingen
fra den allerførste begynnelse. Det er en idédiktning som rager op
blandt det høieste norsk poesi har skapt. Fremfor alt har romanen
skutt vekst. Her er der mange forfattere, og bare de største skal
nevnes. I første rekke står Sigrid Undset. Hennes skikkelser har
det hete sinn og det tunge blod. De slipper aldri unda for
konsekvensen, et feiltrin fører dem stadig videre, og i „Jenny" bøter
bokens heltinne med livet. Streng og alvorlig er Sigrid Undsets moral.
Men hun vet også at skyld kan sones. Hennes tro er sterk og
sikker, og hennes følelse for menneskenes karakter og ånd og for
deres moralske verd gir hennes skildring oplevelsens fylde og glød.
Hennes største bedrift er fornyelsen av den historiske roman. Man
kan si at hun i disse sine verker har seiret over historien.
Handlingen er frigjort fra den ytre historie; de historiske begivenheter
den er knyttet til, er det rene ingenting. Men menneskenes
levesett og åndsverden er deres egen tids, og dog står deres vesen og
skjebne så levende, så fyldig og mektig for oss, at vi føler dem så
nær oss som hørte de til vår egen samtid. Det menneskelige har
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
