Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nordisk litteratur efter naturalismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
648
Nordisk litteratur efter natur alismen.
hennes rase-instinkt som gjør henne til den ledende, og da hun er
blitt mor, får hennes sterke kvinnesinn den ubetvingelige trang til å
søke en gud. Hun biir religiøst grepet og følger her sin naturs bud.
Det er veier hvor hennes mann ikke følger henne eller kan følge
henne, for Aksel Halek er den nøkterne og korrekte mann med
sans for stil, med estetisk smak. Det er ham som biir erobret av
henne. Han er ingen handlingens mann, og hans selvhevdelse
består i tilbaketrukkenhet. Det biir altså et ekteskap hvor ektefellenes
sinn går hver sin vei. Det ytre motiv svarer her til hvad Arnold
Bennett skildrer i sin „Clayhenger“-serie. Men hos den engelske
forfatter slutter det med at de lever sig sammen, om det enn skjer
gjennem strid. Hos Karl Larsen er slutningen uten trøst, en resignasjon
overfor det faktum at to mennesker lever i ekteskap uten at deres
sinn forenes. Det er betegnende for forfatteren at hvor rolig og
sindig han enn er, hvor objektiv han er i sin kunst, så ender dog
hans skildring i det bitre faktum at et ekteskap mellem to så
forskjellige naturer må bli en umulighet, en forbindelse mellem to
adskilte vesener. I selve Karl Larsens sinn var der krefter som stred
imot hverandre. Han var sønn av en officer som falt ved Dybbøl
og han skrev brosjyrer og bøker for å vekke sansen for Danmarks
forsvar. Men han hadde levd i flere år i Tyskland, og han hadde
sympati for det tyske folk, ikke minst for det tyske militærvesen.
Og han, forsvarsvennen, kom derved særlig under Verdenskrigen på
kant med folkemeningen blandt sine landsmenn. I sine senere år
samlet han soldaterbrev fra 1864 og Amerikabrev fra danske
utvandrere. Det var som hans objektivitet forlangte å ha dokumenter
bak sin kunst. På dette grunnlag skildret han med psykologisk blikk
og med fin forståelse for hvad ordene røbet, de forskjellige typer
av danske menn i krig og under forskjellige livskår på den annen
side av havet. Det blev inntagende bøker som vant stor popularitet
blandt hans landsmenn, men også vakte nogen motstand blandt
utvandrerne.
Karl Larsen er den intelligente forfatter, men det frodige
for-teller-talent, den saftige komiker, er Gustav Wied (1858—1914).
Med lysende sikkerhet tar han sine mennesker på kornet, og dog
ligger hans komiske kunst over virkeligheten. Han svinger sig op
til en grotesk skildring som virker fullt levende, skjønt den i sig
selv er ganske utrolig. Men det er ingen befriende komikk. Bak
latteren ligger, som hos de fleste forfattere av denne gruppe,
bitterhet og forakt, og efterhånden utarter hans komikk til en vill kankan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
