Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nordisk litteratur efter naturalismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
652
Nordisk, litteratur efter naturalismen.
Mot århundrets slutning trenger sig mere og mere frem en
sedelig radikalisme, og samtidig søker denne retning mot en
skjønnhets-dyrkelse som skal erstatte sannhet, moral og religion. Den
betydeligste representant for denne radikalisme er Agnes Henningsen.
Heltinnen i hennes romaner og skuespill er av dem som hun selv kalier
for hetærer. Det er kvinner som kan elske to eller flere menn pà
samme tid, og som elsker dem med opreist hode og med friskt
strømmende blod. Hennes fortellinger og skuespill dreier sig da om
forholdet til de forskjellige elskere og skildrer nyansene i heltinnens
erotiske følelser overfor de forskjellige menn som hun elsker uten
forbehold. Og samtidig har heltinnene den dype kvinnetrang efter
barnet. Undertiden seirer endog morsfølelsen over erotikken, og
ellers er de skildret som frodige og dyktige kvinner, arbeidskjære
og helt av denne verden, men med stadig higen mot noget festlig
som ligger over hverdagen. En av dem sier at hun må ha
rosenduft siden hun ikke kan ha religion. Og dog gjemmer der sig i
dette forfatterskap en stadig tiltrekning henimot det anløpne, stygge,
kyniske i en grov, sanselig erotikk.
I en enkelt bok, Sven Langes „Hjertets Gjerningeru, er tegnet
motsetningen mellem denne generasjon og den foregående, en
motsetning som gjør sig gjeldende både i kjønnsmoral og i
samfundsmoral overhodet. Boken begynner med en skildring av Kjøbenhavns
fest for den 70-årige Henrik Ibsen. Det er ham som har rokket
ved det faste, gamle, som har vakt tvilen og satt oprørets krefter i
bevegelse, og det er under hans merke at de unge fullbyrder sin
skjebne og glir utfor. De gamle må stå og se på. De kan nok
kritisere, men de kan ikke stanse de unge. De brave foreldre må
se på at deres datter lar sig bedåre av den moderne dikter, og at
deres sønn lar sig hvirvle inn i forhold til en elegant dame. Så er
skandalen der. Den unge mann hat* kompromittert både sig og sin
dame. Og den moderne dikter føler en neurastenikers hjemve efter
sin kones brutalitet og sier et ynkelig farvel til frøken Hertha. Men
da er de gamle der. For dem er det en lov at skandalen må
avverges for enhver pris. Faren gir kjølig og bestemt sønnen
anvisning på å forsvinne i utlandet. Moren forklarer sin datter at hun
er med barn, og da er der bare én ting å gjøre. Moren lover å bli
hos sin datter til det siste, og boken ender med den setning: „I den
natt døde Hertha Juncker.“
Av Sven Langes senere verker er et av de mest tiltalende „De
første Kampe“, en bok om Georg Brandes’ første strid i 1870-årene.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
