Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nordisk litteratur efter naturalismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Viggo Stuckenb er g. 657
på jorden, og det er gjennem denne pine og denne renselse at hans
triste selvbiografi fører.
Johannes Jørgensens nærmeste venn i kretsen var Viggo
Stuc-kenberg (1863—1905). Han begynte som radikaler og kastet sig,
straks han var blitt student, inn i litteraturen på alle måter som
journalist, som forfatter av fortellinger og av dikt. Han syntes å
kunne allting. Han var sikker og elegant i sin optreden, hans
kunstnerslips flagret freidig, og han blev gift med kretsens forgudede frue.
Det manglet ikke på at han forkynte sin radikalisme i skildringer
efter virkeligheten, skildringer som bet, og i politiske dikt som kom
flammende ut fra tidens begivenheter og tendte sinnene i brand. Men
han fikk å gjennemgå livets hårde skole. Han måtte tjene sitt brød
som timelærer. Det kom til brudd med hans hustru, først en foreløbig
skilsmisse, og nogen år efterat de hadde gjenoptatt sitt samliv, blev
ekteskapet endelig opløst. Under dette trykk blev Stuckenbergs sinn
bitrere, men hans tone mere stillferdig. Dog tapte han hverken sitt
mot eller sin frihetslengsel eller sin kjærlighet til livet. Han kunde
vandre ut på landeveien, svinge med stokken og føle sig fri, se
forelsket på noget ukrutt som vokste frodig og uforstyrret ved
veikanten, eller på en haug pukksten som lå og lyste i solen, og det var
plutselig som minnene fra hans første, glade ungdom blev levende
og lysende igjen. Men han kunde også i hjemmets stillhet føle
lykken ved å se nogen blomster på sitt bord eller kjenne sitt sinn løftes
når han så op mot nattens stjerner før han gikk til ro fra sitt
arbeide. Slik kom hans bitterhet til å forene sig med en stolt og
mandig resignasjon. Men det giødet under asken av utilfredsstilte lengsler,
og bitterheten forlot ham ikke. Hans fortellinger blev triste
ekte-skapshistorier om lykke som blir forskjertset eller holder på å bli
det, som i „Valravn“ og i „Fagre Ord“. Den innestengte
voldsomhet får uttrykk i dramatiske skisser som „Den vilde Jceger“ og
„Romerske Scener“, hvor handlingen er full av mord og villskap. I det
siste verk er den antikke koloritt gitt i ganske få antydninger med
overlegen kunst. Også i hans nutidsfortelling „Hjemfalden11 går
kjærligheten på livet løs. Fangen sitter under lås og slå og jninnes
at han for den elskedes skyld både har stjålet og myrdet. Ut fra
hverdagen gikk Stuckenberg i sine eventyr, og her er hans stil frisk
og fri. Men hos ham står eventyrets fe mørk og uten smil, og dog
kan hans bitterhet ikke undvære sin humor. Han forteller eventyr
om skyen som blev forvandlet til menneske. Det var et forbandet
liv den fikk å slåss med og en ussel verden den hadde å leve i,
42 — Bing. IH.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
