Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tyskland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Klara Viebi g.
687
fjellene ved Rhin og det på de polske sletter, er blitt kjernen i
hennes kunst. Naturalistiske forfattere, fremfor alle Zola, hadde hatt
sin styrke i masseskildringer, og det er fremfor alt i skildringen av
folkets masse at Klara Viebigs kunst når sin høide. Hun får
folkemassenes ekstase til å syde og gjære. Oppe i Eifel ligger „Das
Weiberdorf*. Mennene her må arbeide nede ved Rhinbyenes
storindustri, men to ganger om året får de komme hjem nogen uker,
og når kvinnene toger imot dem ved hjemkomsten, da er det som
fest og jubel, sanserus og henrykkelse flommer over i dem alle, som
en vill bølge av naturdrift og naturkraft river dem alle med sig. Den
samme voldsomhet er der over Klara Viebigs skildring av
folkemassens religiøse ekstase i romanen „Das Kreuz am Venn“. Det er
valfarten til Echternach og den ville „springeprosesjon" der. Unge
og gamle, halte og verkbrudne, nervøse og sinnslidende er med i
den. De springer i takt syv skritt frem og to tilbake, alt imens de
synger den meningsløse, evig gjentatte sang: „Adam hadde sønner
syv, — sønner syv had’ Adam.“ Det går langsomt og vaklende til
en begynnelse; men den ene vekker den annen op, bevegelse og
rytme og klang river dem med sig. Kinnene blir hete, svetten perler
og rinner så i strømmer. Øinene får glans og skinner i vill ekstase,
og stadig lyder det om og om igjen dette: „Adam hadde sønner syv
— sønner syv had’ Adam.“ Og det samler dem i en rasende
fanatisme, en rus av dans og rop og meningsløs sang, det driver dem
avsted, de glemmer sin gikt og sin halte fot, de er i fanatismens vold;
nogen faller besvimet om, men stadig videre går det ville jag med
den evig gjentatte sang. Det er folkets massepreg som Klara Viebig
skildrer. De enkelte karakterer er bare typer for sitt menneskeslag.
Og Klara Viebig skildrer dem ofte som etnografiske motsetninger.
I romanen Die Wacht am Rhein (Et samlet Folk) står den stramme
prøisiske underofficer overfor sin blide og bløte, gemyttlig runde
rhinlandske familie. Og i romanen „Das schlafende Heer“ har Klara
Viebig gitt en tragisk skildring av den tyske kolonisasjon i de polske
egner med alle dens motsetninger i folkekarakter, i klasser og
interesser. Den ene av de nye tyske godseiere ser det som en ideell
opgave å føre sin tyske koloni frem. Men ved siden av sig har han
en annen tysker som bare vil tjene penger og driver sine folk i
arbeide med hård hånd. Overfor dem står den polske godseier,
kavaler og forgjeldet, en charmør og en slu rev. De tyske kolonister
er henrykt over de vide hvetemarker og gjør ærlig arbeide med
fullt hjerte. Men fra sine usle lerhytter dukker de polske bønder
fl
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
