Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tyskland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
690
Tyskland.
og helt kunstner, men samtidig har han følelsen for den verdi som
ligger i det sunde og jevne, borgerlige liv i familiens tradisjoner. I
hans fortelling „Tonio Kroger" sier titelfiguren at han elsker de blonde
og blåøiede som ikke behøver nogen ånd. Det er denne motsetning
som kommer frem i „Buddenbrooks". Vi møter de tre slektledd i
den ypperlige skildring av selskapet hos besteforeldrene i
åpnings-kapitlet. Det er en middag med en anretning som den skal være,
og med den muntre, gamle bestefar som leder av det hele. Den
gamle forstår å nyte livet, som han har forstått å bryte sig sin vei
i livet. Han har gjort sitt kup i Napoleonstiden og ser nu fornøiet
og smilende på sin familie, gieder sig ved å vise husets velstand.
Overalt er hans kone hans meningsfelle og medhjelper. De gamle
har også sin kultur; men den tjener bare til å pynte på livet og til
å få humøret op. Byens poet er med i selskapet og forgyller det
ved sin festsang og sin statelige festtale, og når han efter middagen
kommer over i herreværelset, muntrer han herrene ved sine
oversettelser av gamle franske, uanstendige vers. Den gamle bestefar
kan nok undre sig over den nye tiden, men han møter det med et
smil. „Kuriøst", sier han; og det er hans siste ord da han ligger
på dødsleiet. Thomas Mann har en hel rekke dødsleier i sin bok.
Stillet overfor døden åpenbarer mennesket for ham sin sanne natur.
Og her er bestefaren og bestemoren rolige og jevne, trygge i sin
resignasjon, slik som de har været jevne og trygge i livet. .Hos
sønnen er det ikke så trygt lenger. Hos ham trenger de religiøse
anfektelser sig inn, men særlig er det det yngste slektledd som
skildres, og hovedpersonen er sønnesønnen Thomas Buddenbrook. I
ham har slekten sin mest betydelige representant; men i ham biir
også dens kraft brutt. Han har det vide, overskuende blikk, han
moderniserer sin forretning og gjør den til en av de ledende, han
gjennemskuer menneskene, hans mening får betydning, hans
innflytelse blir gjeldende i byens liv, og han biir optatt i dens styrende
senat. Men mens han således stiger, vokser tvilen frem hos ham.
Han tvinger den nok tilbake, men den graver i ham. Der er uro
i hans sinn. Han må våge sig på spekulasjoner; skjønt de
mislykkes, gir de ham ikke ro. Hadde de lykkes, vilde de ennu mindre
ha kunnet dempe det som gjærer i hans sinn. Hans hustru er som
fremmed for ham, en fjern, mystisk skjønnhetsåpenbaring. Så
kommer han til å lese Schopenhauers filosofiske hovedverk. Det er
som han løftes op på en høide. Han ser livet bre sig under ham
med dets kamp og dets begjær, og høit over det ser han inn i en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
