Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tyskland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gustav Frenssen.
689
den religiøse nød i „HilligenleG. Han følger sin stamme i dens
kamp og strev, hjemme i landet, ute på sjøen og på den annen side
havet i Amerika og Afrika. Og siden er det nøden under den store
krig, under efterkrigstidens oprørsbevegelser og den fremmede
okkupasjon; men alltid taler Frenssen som den der har trøst i nøden.
Han tror på sine mennesker, haner overbevistom stammens styrke,
om arbeidets verd, om troens kraft. I hans fromhet forener sig en
gammeltysk, hedensk tro på naturens makter og på kraften i
folke-ættens blod og dens sinn med en alvorlig kristens ydmykhet og tillit
til Frelseren. Hans tro preger sig i hans kunst, skildringen biir til
myte, og nettop den mytiske makt gjør billedet levende. Dermed
fører han utover naturalismen. Istedenfor den omstendelige
beskrivelse fremtrer i hans skildring den indre oplevelse av øieblikket, og
det hever sig til en visjon av fantastiske myteskikkelser.
Også de forskjellige byer i Tyskland fikk sine skildrere, og her
blev det fremfor alt skildringen av bylivet i gamle dager som blev
forfatternes opgave og vakte publikums interesse. Selv i Berlin
vendte interessen sig mot fortiden. Georg Hermann gav i sine
romaner „Jettchen Gebert^ og „Henriette Jacobs billedet av de
jødiske kretsers liv i det gamle Berlin. Handlingen er sentimental;
men menneskene er tatt på kornet: de jødiske bykjøbmenn som
lever for sin forretning og sine penger, den grove og plumpe unge
jøde, som kommer fra de østlige provinser og har sine manérer og
sin påtrengende frekkhet fra sitt hjemsted, og overfor dem den
moderne jødiske liberale ånds-aristokrat. Men særlig er det skildringen
av miljøet, av livet i de gamle former som gir boken dens
kunstneriske charme. Ypperlig er således skildringen av hvordan
berlinerne ligger på landet omkring 1850 i omegnens bondelandsbyer,
og hvordan herrene spiller sin whist ved et improvisert kortbord i
stikkelsbærhaven, mens de diskuterer familiens begivenheter og planer.
Den ypperste skildrer av det gamle byliv er Thomas Mann.
I hans „Baddenbrooks“ når heimatkunsten det fullkomne. I Thomas
Manns sinn er der to makter som stadig strides. De kan skifte
skikkelse, men motsetningen blir den samme. Det er kunsten og
livet. Det er ånden og instinktet. Kunstneren forstår alle livets
former, men han står utenfor livet. Ånden kan både ordne og
frigjøre, og den foredler; men i livet har instinktet makten. Når det
rører sig med oplevelsens veide, gjør åndens og dens verk forgjeves
motstand. Og åndens foredling er et ledd i forfallet. For ved den
svekkes instinktets makt hos menneskene. Thomas Mann er dypt
44 — Bing. III.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
