Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tyskland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
706
Tyskland.
à publisere syntes disse diktere å være en profanasjon, og det blev
forkynt i disse „Blätter für die Kunst" at menneskene var dem
likegyldige, men det det gjaldt om, var mennesket Diktningen var høi
og hellig, og de var dens prester. De kjempet for formens
foredling, men det gjaldt mere enn form. Dikt og diktere var
uadskillelig forbundne. Det gjaldt om å foredie dem selv. Skjønnheten
skulde være den herskende makt i deres liv. Nietzsche hadde engang
sagt: „Ett er fornødent: Å gi sin karakter stil." Med dypt alvor
viet de sig dertil. Men de anså sig å være hevet over moralen, de
var „hinsides godt og ondt". De var poesiens prester. De måtte
føre sig med finhet og ynde, med statelighet og verdighet.
Ypperstepresten mellem dem var Stephan George (f. 1866). Hans diktning
er høitidsfull, edel i form, men vanskelig tilgjengelig. I sin
ungdom hadde han levet i Paris i symbolistenes krets; men hans tyske
ånd var forskjellig fra deres. For ham biir poesien til en
tankeverden. Hans stil blev en yppersteprestelig purpurkappe. Han kalte
loven for sin diktning med et uttrykk fra kinesisk poesi: „Midtens
lov" (das Gesetz der Mitte). Den hevdet han, med den trosset han,
den forkynte han uavkortet. Keiser Algabal iler ned i den grønne
bassaltgård med den edle skål i sin hånd. Langsomt strør han med
de fine fingrer hirsekornene ut til sine duer, som flagrer om ham.
Da løper frem den lydiske slave og kaster sig for hans fot; men
duene flyr skremt vekk, og lyderen sier at han vil dø fordi han har
forstyrret sin keiser. Keiserens dolk står straks i ham, og utover
den grønne bassalt flommer det rødt; men keiseren lar siden lyderens
navn inngrave på sitt gullbeger. Hellig er midtens lov og straffer
forstyrrelsen med døden. Men den trofastes navn bevares i det
uforgjengelige gull. Selve keiseren, hovedpersonen i denne
dikt-krets, selve hans navn, Algabal, er en utfordring til normal
menneskelighet og almindelig moral, for det er den romerske keiser
Heliogabal, den mest fordervete av dem alle. Denne strenge poesi
setter sig som mål å forene kjød og ånd, „legemliggjøre guddommen
og guddommeliggjøre legemet", uttrykke guddommens åpenbaring i
naturen. I „Das Jahr der Seele“ følger George årstidenes skiften
fra høst til sommer og viser det guddommelige i hele naturens liv.
Guddommelig er dens evige veksling, guddomsfylt hvert blad og
hvert strå, hvert mektig tre og hver vid mark og guddommelig
den strenge lov som fører dem fra spire til død og henvisnen. En
primitiv naturreligion trer her frem i antikk skjønnhet; men det
fattes ett: det heles ånd. Den kommer frem i Georges senere dikt-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
