dl AG Når man skal forsøke å bestemme tida for de eldste spor efter mennesker i vårt land, vil man finne at det kun lar sig gjøre å bestemme fundenes alder i forhold til forløpet av de store endringer som har foregått i kvartærtida i klimatiske for- hold (istider og interglacialtider), og de senkninger og hevninger som landplaten har vært underkastet i denne tid. Nøiaktigst blir bestemmelsen av tida når begge disse faktorer kan nyttes. Bestemmelsen av redskapsformer kan selvsagt være av De- tydning; men det gir ingen eksakt tidsbestemmelse for disse fjerne tidsrum, hvor samme redskapstype er brukt i flere titusen år. Ved siden av den arkeologiske bestemmelse av redskaps- typen bør derfor en grundig undersøkelse av egnens og stedets kvartærgeologi finne sted. På Vestlandet gjør de herværende særegne klimatiske for- hold, som også i det vesentlige synes å ha hersket under kvar- tærtida, at man ikke uten videre kan jevnføre Oslotraktens geo- logiske utvikling i kvartærtida med Vestlandets. Til Vestlandet kommer i våre dager en ca. 200 km. brei overflatestrøm med varmt vatn forbi Skotlands nordligste SPISS og støter inn under Norges kyst ved Statt. Vestlandet får der- ved et mildere klima enn noen annen kyststrekning på tilsvaren- de breddegrad. Sålenge der er eller har vært en tilsvarende fordeling av land og hav som nu, må vi kunne gå ut fra at disse forhold har hersket i tidligere tider og vil komme til å herske i fremtida. I kvartærtida har vi hatt den samme forskjell i klimatisk henseende mellem Vestland og Østland som nu. Hele Vestlandet har hatt et mildere klima enn egnene om Oslofjorden, ja selv det som hersket på vestkysten av Jylland. Jeg er i så henseende enig i de betraktninger over disse forhold som J. Olafsen-Holm gjør i Romsdals sogelags årsskrift 1931—32 pag. 17 o. iflg. Blandt de forskere som ellers har arbeidet med studiet over istidene, har man neppe tillagt disse sterkt avvikende klima tiske forhold på Vestlandet den fornødne opmerksomhet. Man har gjerne overført de i Oslotraktene, Sverige og Finland fundne forhold til også å skulle gjelde på Norges vestkyst, uten nøiere undersøkelse av forholdne her. Mens der i Jylland således kan påvises spor etter 3 særskilte istider med 2 mellemliggende inter-