Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- I. De klimatiske og kvartærgeologiske forhold på Vestlandet under den eldste busetjing
- Fjordtida
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SN
tydelig terskel, hvor nedisningen i Fjordtida hadde sin ytter-
grense. Ofte kan det være en større banke, så det utenfor den
igjen er betydelig dypere. Vi må anta at denne banke repre-
senterer morénen fra den største nedisning under Fjordtida, så-
ledes som det er i Sognefjorden utenfor Sygnefest og i Syvde-
fjorden, Sunnmøre, nord for Eidså etc.
Nettop fordi den største bretunge fulgte det dypeste parti
av fjorden, ligger denne terskel noe nærmere kysten, enn der
vi finner breens yttergrense på land. Den er der markert ved
moréner, som er mere eller mindre utvasket. Men bregrensen er
særlig preget ved at terrasser og sirandlinjer fra Iste istids
slutning på gunstig liggende steder er bevart utenfor denne
grense, mens de er feiet bort av breranda innenfor. Terrasse-
høgdene fra randsonen på kysten — vil derfor for øverste trins
vedkommende vise et bratt fall innover. De øverste trin innen-
for breranda i Fjordtida er i virkeligheten forsvundne; mens det
er et lågere trin utenfor, som fortsetter som øverste trin videre
innover.
Levninger av redskap eller våpen fra en mulig busetjing i
lste interglacialtid kan vi derfor kun vente å finne på den ikke
nedisede strekning i Fjordtida, på det utenfor dens randmoreéne
liggende område. På det innenforliggende bredekte land vil et-
hvert spor av den eldre busetjing være helt forsvunnet, hvor
breens mektighet har vært av større betydning. I selve rand-
sonen vil den derimot gjerne gli noe henover de eldre lag og
bare presse den sammen til hårde masser.
Da der på den ytre kyststrekning kan være mulighet for
fund fra en busetjing i lste interglacialtid, skal jeg gi en antyd-
ning om brerandas beliggenhet ved største nedisning i Fjordtida
mellem Sunnmøre og Hardanger, idet jeg for Romsdalen og
Ryfylke kommer tilbake til det senere i dette arbeid. Forøvrig
blir spørsmålet nærmere behandlet i et større arbeid om Vest-
landets kvartæravleiringer:
I Nordfjord har breen ved største nedisning i Fjordtida
vært så mektig at breranda temmelig sikkert har ligget ut om
fastlandet, så bare endel av de større øyers utside har vært isfrie.
Likeledes må ytre del av Stattlandet ha vært isfritt.
—— sr
BON NN AG
=> omg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Thu Feb 19 17:46:25 2026
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/vestland/0015.html