EET På noen lokaliteter langs kysten på Vestlandet skulde da en- del arter ha overlevet på ikke nedisede områder og siden vandret lengere inn i landet. Der har i midlertid vært en ganske betydelig sone langs hele Vestlandet som var mere eller mindre isfri under den stør- ste nedisning i Fjordtida. Det synes derfor vanskelig å forklare sig at det blev en så total utryddelse av de vanlige fjellplanter 1 denne istid, som teorien forutsetter. Det burde også gjelde i egnene utenfor Skandinavien. Som antydet under Skjærgardstida, er jeg mest tilbøielig til å anta, at disse sjeldne fjellplanter er slike som har overlevet fra tida forut for Skjærgardstida (Mindel istida) på enkelte nuna- takker i ytre Sunnhordland og Rogaland, på kysten av Møre og Romsdal etc. Planteartens opståen og spredning tilhører altså tidsrummet før Mindel istida. Kun på den måte kan man efter min mening tilfredsstillen- de forklare sig det veldige sprang i noen av disse arters ut- bredelses områder. Under det forholdsvis meget mindre nedisede område i Fjordtida (Riss-istida) kan der ikke ha skjedd en så total ut- ryddelse av fjellplantene på det mellemliggende, mektige areal, som ikke var nediset. Og fremdeles står man ,i knipe* når man skal forklare Sig innvandringene under næst siste interglacialtid med overhopping av enorme mellemliggende strekninger som da ikke var isdekket. Kun ved antagelsen av at de ,unicentriske og ,bicentriske* fjellplanters opståen og innvandring ligger forut for istida, synes jeg man får fast grunn for å forklare deres eiendommelige fore- komst. Fra siste interglacialtid (mellem Fjordtida og efterfølgen- de istid) har en rekke dyr og planter overlevet på Norges Vest- kyst. Den siste istid, som har berørt de lengste fjorder på Vest. landet har jeg i Sunnmøres kvartærgeologi kalt Ratida. I Romsdalen har det da kommet ned en ganske betydelig bre, som fra Åndalsnes fortsetter tvers over Isfjorden og videre