Er Fane over Torvikeidet til Uren i Rødvenfjorden. Den nuværende Is- fjord var dengang fyllt av bre-is, så den i høgste grad fortjente sitt navn. På Sunnmøre lå breene i Storfjorden til Stadheim og Mat- vika. (Der er en terskel tvers over fjorden). I Nordfjord nådde breranda til Øvreide i Stryn, og den går også frem til nedre enden av Loen og Oldenvatnet. I Sogn lå breranda over Havslovatnet, over Årdalstangen, omtrent til nedre ende av Lærdal, mens Ærdal lå utenfor bre- grensa. På Voss lå bregrensa over vestre ende av Vossevatnet. I Hardanger €: forholdene ifra Ratida meget tydelige. Bregrensa i Sørfjorden lå der Ullensvang kirke står. Ved Ratidas bregrense finner vi også et stort sprang i terrassehøgdene. I Roms- dalen når således høgste trin på Sandnes ved Rødvenfjorden en høgde av 112 m. o.t., mens høgste terrasse på Torvik kun når op til 86,0 m. ot. Det er Ratidas trinn der. I Storfjorden når den høgste terrasse i Opsvik på Stranda 119,0 m.o.t. mens den høgste terrasse på Stadheim i Sunnylven kun når 99,4 m. o:t. (Ratidas trin). På flere steder sees morénen å kvile på mektige sand- og oruslag av marin oprinnelse (t. eks. på Stadheim, se Sunnmøres kv.). Jeg er ikke i ringeste tvil om at de lengst fremskutte mo- réner i denne tid betegner brerandas beliggenhet under den største nedisning i en egen istid. Det er i midlertid rett ofte benektet av dem som har beskjeftiget sig med det kvartærgeo- logiske studium. (Se Nordhagen ,De senkvartære klimavekslinger i Nordeuropa og deres betydning for kulturforskningen, Oslo 1933, pag. 26 første avsnitt). Denne feiltagelse blir imidlertid skjebnesvanger, når man f.eks. skal sammenligne den redskaps- kultur, som er levnet av menneskene i Norge, med den kultur som samtidig hersket i Mellemeuropa. Det må være innlysende at dersom Ratida er en egen istid således som jeg antar, så må det for dem som benekter dette, opstå en veldig hiatus mellem kulturen I Mellemeuropa i Sen- glacialtid, og den kultur som i Norge er ment å representere