voksende isbre, under Fjordtidas nedisning, som fremkaller denne landsenkning. I lang tid, under brerandas stagnasjon, stod havet i ro i dette nivå, Fjordtidas m.g. På kysten utenfor det nedisede om- råde forteller de kraftig inngravede terrasser, at tida har vært meget langvarig. Som nevnt var ikke den ytre kystrand nediset, så dersom det ferdes folk i Norge under den største nedisning i Fjordtida så er det ute på øyene vi kan vente å finne spor efter dem: Buplassen på Øverås lå også på en øy, idet der var en grunn, brei fjord mellem Tomrefjorden og Flatevågen. Fra Fjordtidas m.g. begyndte landet å stige, når iskåpen letnet ved inntreden av et mildere klima. I en høgde av 81,0 m. o.t. er det på Gjermundnes inngra- vet en fremtredende terrasse, som viser at stigningen der er av- brutt 1 lengere tid. Sansynligvis har avsmeltningen vært avbrutt av nye fremstøt av breranda. Først når landplaten har steget såmeget som 28 m. på Fur- land eller 38—40 m. på Gjermundnes har jeg på disse steder funnet spor efter mennesker. Om dette er en helt ny innvandring, eller det beror på at det mellemliggende tidsrums buplasser var helt ut ved kysten, hvor jeg har hatt mindre anledning til under- søkelser, må overlates til fremtidig avgjørelse. Mulige buplasser fra Fjordtidas dypeste senkning må ligge høgere enn Fjordtidas m. g. I kystegnene ligger den som regel i 25—40 m. o. t., og da skulde buplassene ligge i 28—43 m. o. t. Redskapene fra den tid kan ikke være vass-slitt, men sterkt forvitret, så de kan vel være vanskelige å identificere som redskap. På de fleste steder i ytre kyststrøk ligger de dyrkede areal lågere enn Fjordtidas m. g., så de mulige buplasser for det meste fremdeles skulde være urørte.