ge lil. Gjermundnes-kulturen. De buplasser, som finnes efterat strandlinja på Gjermundnes har steget ca. 38—40 m. fra Fjordtidas m.g., viser et annet kulturpreg enn det lille som fantes på Øverås. Der må ligge et overordentlig langt tidsrum i mellem. Om vi tenker oss at den strandlinjeforskyvning på ca. 50 m., som i denne tid har fore- gått på Gjermundnes, sammen med stagnasjonen under dannelsen av de store steilskrenter ved Fjordtidas m. g. etc. har tatt et tids- rum av ca. 90000 år, tør det hende vi ikke rekner for meget. Under stigningen har strandlinja i alle tilfelle hatt én betydelig oscillasjon, som heller ikke kan ha vært kortvarig. Jeg har tidligere omtalt Gjermundnes-kulturen i ,,Bidrag til Møre fylkes kvartærgeologi III 1925, Det kgl. norske videnskaps- selskaps skrifter 1924 nr. 4. Flintfundene til det arbeid blev innsamlet fra 1914 til "ho 1924. Kulturen er også berørt i Sunnmøres kvartærgeologi, Norsk geolog. tidsskr. B. XI, samt i samme tidsskr. B. XII. Til Gjermundnes-kulturen har jeg reknetde redskapsfund av flint som stammer fra den tid Gjermundneshalvøya blev tørrlagt under landhevningen fra Fjordtidas m. g. til landplaten igjen, under trykket av en ny istids bremasse, sank til Ratidas m. g.,, Som på Gjermundnes ligger 58 m. o. t. Mulig kan vi også ta med i samme tid kulturen helt til Littorina nivået (se det medfølgende diagram over strandlinjebevegelsen). Der kjennes nu en rekke buplasser, hvor kulturen er eldre enn den dypeste landsenkning i Ratida. Alle disse må tilhøre det tidsrum jeg har kalt Gjermundnes-tida og kulturen altså Gjermundnes-kulturen. Jeg tviler ikke på at det efterhvert vil vise sig at hele Vestlandet da var mere eller mindre tett befolket, fra kysten og langt inn gjennem fjordene. De mnedennevnte buplasser vil temmelig sikkert med tida vise sig kun å være et lite fåtall av det som kan finnes på det da bebygde område. De buplasser jeg skal nevne litt om er i Romsdalen: Gjer-