GE flints ru overflate. Midtpartiet av den høgt hvelvede overflate har en tydelig retouch. Sterkt vass-slitt, pl. XXII fig. 96. En lignende, noe mindre kjølskraper av harpiksbrun flint er sterkt vass-slitt og slitt ved bruk. De to førstnevnte redskap synes å være eldre enn de andre, som er omtrent uten patina. Drivhustomten. Under jordbrytning 1931 ved drivhusene og i tomten blev der umiddelbart under gresstorven, på gruslaget, funnet endel grovt tilslått flintstykker, hvoriblandt kan nevnes en stor skive- skraper og endel store flekker. Stykkene fantes i en høgde av 46—48 m.o. t. Dette fund har tydeligvis ikke vært overskyllet av havet, da der ikke sees antydning til vass-slit eller forvitring på de funne stykker. Det kan sikkert henreknes til Fosnakulturen, Hestebakken 23 m o. t. I denne høgde, altså ca. 3 m. lågere enn det før omtalte fund herfra, blev endel grovt tilslått ikke wass-slitte flintstykker funnet umiddelbart under gresstorven. Det meste var avfalls- stykker, men dog et par skrapere. Også dette fund må tilhøre tida før tapessenkningen. Flinten er spaltet på en ganske annen måte enn i tapesstrandvollen, hvor all flint er utnyttet til det ytterste. Alle disse fund er gjort på landbruksskolegården. Kringstads gård (10). Der er funnet en hel del meget viktige flintredskap på et belte i 35—45 m. 0. t. Kun 3 stykker er funnet i så stor høg- de som ea. 50—52 m o. i. Der er forholdsvis flere virkelig gode redskap enn lenger øst på Gjermundnes. Lokaliteten ligger nær den buplass i 40 —45 m. høgde, som A. Nummedal undersøkte på Bakneset. Her er mindre løsmåteriale enn lenger øst på Gjermundnes Så det er sannsynlig at redskapene ikke er blitt så dypt begravet under senere landsenkninger. Av redskap herfra skal nevnes: a. En Levallois skraper 'av flint. Den har en meget fin retoucheret sidekant, er vass-slitt, men ikke rullet. Blålig patina. Undersiden er plan. Funnet 45 m. o.t. PI. XXV Ne HR, Stykket er meget nær overensstemmende med fig. 124 i British