per mus. Stone age ant. 1926 fra Vezere, Frankrig. Stykket skulde da helst tilhøre Le Moustier tida. b. Sideskrapere er der funnet flere. Stykkene er vass-slitt og tildels forvitret. De har invers retouch. Se pl. XXV fig: 109 og 110 samt pl. XXVI fig. 113 a—b. Stykkene må være meget gamle. De har sine paralleller i engelske og franske fund. c. Firsidet skive med retouch er også nærstående til disse sideskrapere, pl. XXVI fig. 114 a—b. Stykket er tydelig vass-slitt, men ikke forvitret. Den tør mulig parallelliseres med B. m. Stone age ant. 1926 fig. 74 fra Grimes graves, England. Den blir reknet til en sideskraper fra Le Moustier-tid. d. Skrapere av forskjellige former, dertblandt 5 små rund- skrapere, se pl. XXVIII fig. 122 a—b. De er tydelig vass-slitt, f. 40—45 m. 0. t. Fig. 123 er ikke vass-slitt, så den tilhører måskje Fosnakulturen. PI. XXVIII fig. 124, 125 og 126 er alle vass-slitt, f. 40—45 m. 0. t. PI. XV fig. 72 a—b er også en vass-slitt rundskraper f. 40—45 m. o. t. Den synes å være om- arbeidet av et eldre redskap, som må ha hatt en meget tykk forvitringshud på de gamle spalteflater. Av andre skraperformer kan særskilt nevnes en firsidet skra- per med skarpt fremtredende hjørner, pl. XXIV fig. 107. Den kan samtidig ha tjent som gravstikke og skraper. Den har plan un- derside og et lite plan på oversiden i likhet med to skrapere fra Øvre Sundet, men både finnestedets høgde, 40—45 m. 0. t., og formen synes å tyde på at dette stykke er yngre. Det kan sammenholdes med British m. Stone age ant. fig. 140 fra Bru- niquel i Frankrig. Den skulde i så fall kunne henføres til La Madeleine tid. Stykket er ikke vass-slitt eller forvitret, av gjennemskinnende gul, god flint. Stykket kan måskje dateres tll å være eldre enn senkningen til 50,04 m. o. t., Littorina-nivået. Flekker som kan være brukt som skrapere sees pl. XXIX fig. 131—132. Endel andre flekker av forskjellig form pl. XXX fig. 140—147. e. Point eller den kan mulig opfattes som en liten skive- spalter, se f. eks. Anathon Bjørn, Studier over Fosnakulturen fig. 4. Stykket der er fra buplassen på Kristies minde, 40 m. o. h. Også på dette stykke er sidekantene efterhugget. Imidlertid er