Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- III. Gjermundnes-kulturen
- 3. Sandnes
- 4. Holm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Por
tidligere slagflater. Både av den grunn og av iflintens innleiring
i strandvollen i 72,7 m. o. t. kan vi med sikkerhet slutte at bu-
plassen er eldre enn da strandvollen blev opbygget under dype-
ste landsenkning i Ratida. Under sterk storm da kan havet ha
nådd et par m. høgere.
Den funne pilespiss viser den fullt utviklede Lyngby type,
se Th. Petersen, Videnskapsselskapets museum, Tilvekst av old-
saker 1926, no. 85 h. og fig 15 pag. 31. Av slike pilspisser skal
der være funnet 4—5 st., hvorav dog ikke alle var innsendt til
museet. Vi kan her med sikkerhet datere typen til en tidsperiode
som ligger litt før enn den dypeste landsenkning i Ratida.
Hvis vi sammenholder buplassen med den på Gjermundnes,
så må buplassen på Sandnes være fra en litt yngre periode enn
de yngste vass-slitte redskap som finnes på terrassen I 50—55
m. 0. t. på Gjermundnes.
Ganske interessant er at denne buplass kun ligger 5—6 km.
utenfor morénen fra største nedisning under Ratida i Rødven
(på Uren og Holmem).
4. Holm
er en annen buplass lenger nord ved Langfjorden. Den finnes
omtalt i Oldsakssamlingens tilveksfortegnelse 192, katalog nr.
13559. Herfra omtaler Th. Petersen gravstikke av flint, liten
skivespalter av flint, en kjølskraper av flint og flere spaltestyk-
ker med kantretouch. Høgden angis til 35 m. o. h.
Jeg besøkte også denne buplass i 1929, dog uten å treile
innsenderen av flinten, gårdbr. Ola Holm. Men han som var med
under nivelleringen, fortalte at han hadde funnet en hel del flint
opover hele den breie terrasseilate, fra gårdens hus og nær op-
til øverste grense av den dyrkede mark. Eiter hans utsagn må
det viktigste finnested av flintredskap være fra 60 m..0.:Å. og op
GS mi OM
Jeg fikk anledning til a se et par flintredskap som ikke
var innsendt til museet. Efter min mening er det ikke tvil om
at redskapene tilhører den paleolitiske steinalder.
Noe ovenfor det øverste steinaldersfund er i en høgde av
Hm. 0, øl kantaven fremtredende terrasse. Der er en liten,
men tydelig strandvoll. Jeg anser det for å være Ratidas m. g.
Da de flintstykker jeg fikk se, viste sikre spor av vass-slit
på slagflaten, må i alle tilfelle disse stykker være eldre enn den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Thu Feb 19 17:46:25 2026
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/vestland/0076.html