AE dypeste senkning i Ratida, hvis finnestedet ligger der det blev opgitt til mig. Men dermed vil jeg intet ha sagt om de til Trondheims museum innsendte stykker. Også på vestre side av Langfjorden finnes buplasser fra Gjermundneskulturen, således på 5. Reitan or, Bi lågere 1490 mo op DB MO, OG et høgereliggende i 65 m. o. t. og op til 73,7 m. o. t., som er Ratidas m. g. Der var opbevart nevesteiner med lys patina gravstikke, skrapere etc. Flere av redskapene var meget godt forarbeidet. Det er ikke tvil om at det er den samme kultur som er funnet andre steder fra tida før Ratidas dypeste senkning. Men da redskapene er funnet pa to forskjellige nivåer, og finnestedene ikke er holdt fra hverandre, kan fortiden intet videre sluttes fra denne fundplass. Vi ser at i Indre Romsdalen er det nær op til Ratidas m.g. en ganske tett rekke av buplasser, hvis redskapsinventar er blitt slitt i havet under senkningen i Ratida. Hvorledes det forholder sig med alderen av den buplass- kultur som i stor mengde er fremfunnet i ytre Romsdal og be- skrevet under navn av ,Flintplass" eller ,Fosnakulturen* kjenner jeg mindre til. Således som denne kultur er blitt definert og beskrevet av A. Nummedal og Anathon Bjørn, omfatter den bu- plasskulturen som fantes under den dypeste senkning ved Littorina- nivået og nedover til Pholasnivået. Redskapsinnholdet er kraf- tige, skarpkantede flintredskap, uten spor av vass-slit. Buplass- inventaret ligger like under matjordslaget. At en større del av de funne buplasser ved kysten tilhører denne type er sikkert nok, således som jeg bl.a. har sett prøve på fra Gossa av buplasser fremfunnet av gårdbruker Jonas Eikrem. Men om derute også finnes redskap av den eldre kultur, innblan- det i de yngre Fosnafund, må avgjøres ved nøie gjennemgåelse av hvert enkelt fund. På Sunnmøre foreligger med sikkerhet flere fund som er eldre enn dypeste senkning i Ratida.