ao Fet redskap, som sannsynlig tilhørte slutten av Le Moustiertid (liten skivespalter og en skraper) disse hadde en fremtredende brun patina og var svakt forvitret, og noen redskap som må henføres til tidlig Aurignac. De var uten forvitring og uten noen patina. Det skulde tyde på at redskapene stammet fra fo forskjellige tidsperioder med et ganske betraktelig tidsrum i mellem. At de nu finnes sammen er en tilfeldighet og beror på at den samme buplass er funnet tjenlig av steinaldersfolket i to vidt forskjellige tidsperioder. Forholdene på Gjermundnes kan suppleres ved iakttagelser fra andre steder. Allerede ved de terrassemålinger jeg utførte i Sogn i 1931, fant jeg, som ett av resultatene, at ved Sogndalsfjorden i Sogn måtte landhevningen mellem Fjordtida og Ratida ha vært så stor at det høgst hadde manglet 17—18 m. på at landet da lå i nuværende høgde. Og hevningen kan ha vært ennu større. Fundet av et gammelt flintredskap på Sløgstad, Stranda, I m. 0. t. i 1934, er av stor interesse, da det viser sig å ha til- knytning til et par vass-slitte flintredskap av eldre type på Gjer- mundnes, funnet 45 og 52 m. 0. t.)). Redskapet fra Sløgstad har nærmest et såleformet omriss. Det er relativt tynt tilhugget i den breieste ende, men har på midten eller litt nærmere den smaleste ende en sterkt klump- formig fortykkelse, hvor noe av flintens oprinnelige krittskorpe fremdeles sitter igjen. Stykket er arbeidet av sort flint med lysere spetter i. Styk- ket er uten forvitring eller patina på de tilslåtte steder, men der er spor av vass-slit. Retousch sees på et par steder. Med hensyn til stykkets forekomst 1 m. o. t. på Sløgstad er der tre mulige forklaringer: 1. Det kan tenkes å stamme fra en høgere liggende buplass, som er blitt ødelagt ved elvas erosion. 2. Stykket kan være tapt 1 havet under en meget høgere havstand enn nu. 1) Se her fig. 6 a—b og i Møre fylkes kv. III fig. 9 no. 3 og fig. 11 no. 9. I Videnskapsselskapets museum (Trondheim) er den omtalt i Tilvekstlorteg- nelsen for 1926 som 37 a.