Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- IV. Strandlinjas beliggenhet under de forskjellige redskapskulturers utvikling i eldre steinalder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DE.
3. Det er efterlatt på stedet under en landhevning, da lan-
det lå i nuværende høgde eller høgere.
Med hensyn til punkt 1 kan det temmelig sikkert sies ati
det tilfelle burde stykket vise et langt sterkere spor av rulling og
vass-slit, da stykket i så fall må være ført med elva et lengere
stykke vei i meget sterk strøm. Fra den mulighet tør vi derfor
se bort.
For punkt 2's vedkommende, at stykket er tapt i havet,
kan vi si at den mulighet er tilstede og kan ikke hverken be-
nektes eller bekreftes av dette stykke alene. Stykkets form viser
dog at vi har med et meget gammelt redskap å gjøre, temmelig
sikkert fra Le Moustier.
De lokale forhold på Sløgstad er slik at efter Fjordtidas
dypeste senkning må der ha skjedd et veldig utgravningsarbeid
av elva. Dalen fremover i en lengde av 3 km. er nedskåret
gjennem løse lag (morenegrus og avleiringer fra istids elver) til en
dybde av 70—100 m. Dersom denne utgravning har skjedd i
senglacial og postglacial tid, måtte stykket fra Le Moustier være
begravet av meget sværere masser løsmateriale enn det som nu
er tilfellet.
Det er god grunn til å anta at de svære terrasser på Mona
og Hjelle engang har vært sammenhengende, og bare utgravnin-
gen av den breie dal mellem dem har skaffet en veldig masse
løsmateriale tilveie. Hvor er så dette blitt av, når flintstykket
ikke lå dypere enn høgst 1,2 —1,5 m., og de før nevnte lokaliteter
ligger praktisk talt like inn til finnestedet”? Jeg mener stykket
med overbevisende sikkerhet forteller at dalen i sin helhet er ut-
gravet før stykket taptes. Følgelig må det i tidsrummet mellem
Fjordtida og Ratida ha toregått en landhevning, minst til den
nuværende beliggenhet av strandlinja. I denne tid er det utgrav-
ningen har foregått for de løse massers vedkommende. Den
egentlige daldannelse, det faste fjells tilformning, er en meget
eldre historie.
Når vi sammenholder fundet på Sløgstad med de før om-
talte fund fra Hestehagen, 26 m. 0. t. på Gjermundnes, kan vi
se at de supplerer hinannen. På Gjermundnes kunde ikke land-
hevningen mellem Fjordtida og Ratida med full sikkerhet kon-
stateres til større høgde enn 24—25 m. 0. t. Riktignok har jeg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Thu Feb 19 17:46:25 2026
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/vestland/0089.html