SJM Nu er det så at nettop på beltet 40—50 m. o. t. har det foregått en betydelig oscillasjon av landplaten. Fra Ratidas me, 58 m 00 hår andet først SG Bm Or så å synke til 50,04 m. o. t. Der er følgelig en strandlinjefor- skyvning på minst 24 vertikal meter, som er mere eller mindre dekket av yngre avleiringer fra senkningens maksimum, 50,04 m. o. t. Da kulturen under den efterfølgende landhevning synes å bygge temmelig nøie på Madeleinetidas former, samtidig som på nevnte flate er funnet enkelte tydelig Madeleine-redskap, antar jeg at nettop denne oscillasjonstid dekker Madeleine-kulturens innvandring. At Madeleinetida synes å være innkommet relativt noe senere enn de eldre kulturer, kan ha sin naturlige forklaring. Under Ratidas største nedisning antar jeg breene på Øst- landet hadde sin yttergrense ved Moss—Horten etc. Da landet lå meget dypere nedpresset enn nu, blev det samtidig med den stengende isbre i Oslofjorden en brei og vanskelig sjøvei fra Jyl- land, så den blev neppe nyttet mere. Først under en adskillig lenger fremskreden avsmeltning av Ratidas breer, kommer nye innvandringer lettere istand. Særlig lenge efter Ratidas dypeste senkning kan det dog ikke ha vært, før Madeleinetidas kultur innvandret til Norge. Vi ser av buplassen på Lundaneset, ved Geirangerfjordens innløp, at der hadde steinaldersfolket slått sig ned under den landhevning som fant sted mellem Ratida og senkningen til Littorina-nivået, Da breen i Ratidas dypeste senkning nådde næsten ut til Lunda- neset (høgst en "> km. lenger syd), må det ha foregått en meget betydelig klimaforbedring under den inntrådte hevningstid. Man må anta at det har vært et meget betydelig tidsrum mellem Ratidas dypeste senkning og til den største landhevning, før senkningen til Littorina-nivået begynner. Såvidt jeg kan se av de flintredskap, jeg har fra strand- gruset på Lundaneset, må kulturen der under denne landhevning også tilhøre Madeleinetidas kultur. Fosnakulturen. På Gjermundnes finner vi at landsenkningen til 50,04 m. o. t. danner et meget viktig skille i kulturutviklingen. Den eldre del av den s. k. Fosnakultur, som iiølge Num-