0 PR slitt sig et leie som er mere enn 10 ganger så dypt som det Frøysaelva har kunnet ete sig ned. Begge steder er det faste fjell gneis av samme type. Vi ser tydelig ved Mulskredelva at der ikke har foregått frostsprengning i elveløpet, men at hele den trange renne er slitt ned av rinnende vatn. Selv om vassføringen en tid har vært større, så må det ligge en enorm tid mellem da nedre del av Langedalen blev isfri, og innen bre- randa for siste gang trakk sig tilbake fra Stadheim. Pholas tidas oscillasisjon. (Tordenoisienkultur). Fra Littorinanivået stiger landet til det på Gjermundnes lpøer ca. 25—27, m. Jågere ennnti Fra denne landhevning foreligger flintfund 30 m. o.t. på lokaliteten Neset på Gjer- mundnes. Disse flintredskap er tydelig vass-slitt. Man kunde anta det er redskap som er eldre enn Ratidas senkning, men kulturen er en helt annen, som det fremgår av de avbildede stykker. Kulturen må nærmest tilhøre Tordenoisien (pl. XXX fig. 153 159). Disse flekker, bor og skrapere kan ikke være svært gamle. Men det trekantede tverrsnitt, som 3 av flekkene har, viser dog at kulturen er eldre enn Nøstvettid. Den landsenkning, som disse vass-slitte redskap forteller om, har hatt en m. g. på Gjermundnes av 37,0 m. o0. t. Senk- ningen tilsvarer Pholas-nivået (P. A. Øyen). Senkningens m. g. har kunnet bestemmes meget nøie på Gjermundnes grunnet senere tids nydyrkning og grøftning i dette nivå. Derimot har land- hevningens nedre grense ikke kunnet bestemmes nærmere enn som ovenfor nevnt. At senkningen har vært minst 10 meter, kan man trygt gå ut fra, idet den nevnte buplass i 30 m. o. t. må ha ligget 2—3 m. over vanlig havstand. Buplassen på Nedre Sundet i 40 m. o. t. stammer nettop fra Pholas senkningens maksimum. Den er således tydelig yngre enn buplassen i 30 m.o. t. på Neset. Redskapsinventaret i 40 m. h. er ikke vass-slitt. (pl. XXXI fig. 148 - 152). Slutningsbemerkninger. Det fremgår av disse iakttagelser at strandlinjebevegelsene ved landets stigning fra Ratidas m. g. ned til Tapesnivået, som man gjerne har opfattet som en mere eller mindre jevn stigning»