Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
var ikke til å stå imot. «Til Jerusalem!» ropte de, «til
Jerusalem!» og så slepte de sig avsted.
Men så forferdelig hadde dette toget vært, så mange var
døde siden korsfarerne drog hjemmefra, at da de nådde den
siste høiden, var der ikke mer enn noen og tyve tusen igjen.
Ikke en tiendepart av de tre hundre tusen som en gang drog
avsted.
«Du kjære Jesus,» sier en munk som var med, «hvor de
kristne gråt da de så den hellige by. Jerusalem! ropte de,
Jerusalem! Gud vil det, Gud vil det!»
Jerusalem. Men Jerusalem var en sterk festning, og der
var 60 000 mann der inne. Og der var ingen trær i nærheten
til å bygge tårn av.
Solen stekte, Kedrons bekk var uttørret, fienden hadde
tømt brønnene eller forgiftet dem. Atter holdt korsfart rne
på å forgå av tørst. Døende slepte de sig frem til Jerusak nis
murer, kyste dem og drog sitt siste sukk.
Endelig fant de langt borte en skog, og derfra hent t
de stokker og bjelker. Byggmestere fikk de med et skib fi i
Genua som løp inn i havnen ved Joppe. Og nu bygde d
stormstiger og kastemaskiner og tårn. Og da alt var ferdig
drog de i høitidelig optog omkring Jerusalem, bisper og
prester først, bakefter riddere og alt folket, med faner og
trompeter. Oppe på murene stod mohammedanerne og hånte dem.
Den 14de juli stormet korsfarerne; men murene var
dekket med sekker av høi, som tok imot murbrekkerne. Hele
dagen kjempet de kristne; næste morgen gikk de på igjen;
de tok den ytterste muren, den største og tykkeste hadde de
tilbake. Mohammedanerne kastet bek og brennende svovel ned
på deres maskiner og satts treverket i brand. Korsfarerne
tapte motet. Da så de, forte.’les det, på toppen av Oljeberget
en ridder i hvit rustning, med strålende skjold. Han vinket
mot Jerusalem. «Den hellige Georg!» ropte de, «det er den
hellige Georg!»
Og de gikk på igjen. Med giohete piler tendte de ild på
stråsekkene, og nordenvinden drev den sorte røken inn over
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
