Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
land: På Vestfronten: Tyskland mot Belgia, Frankrike og
Stor-Britannia; på Østfronten: Russland mot Tyskland og
Østerrike-Ungarn; på Balkanhalvøen: Serbia mot Østerrike og
senere tillike mot Bulgaria; i passene i Alpene og på den
nord-itahenske slette: italienerne mot østerrikerne. Men også i
andre verdensdeler: i Afrika engelske tropper mot de tyske;
i Asia tok Japan den stump land som tyskerne hadde
forpaktet, og i vest kjempet engelskmennene med tyrkerne i
tyrkisk Asia. På havet var det ikke mange åpne kamper. Den
tyske flåte holdt sig mest inne; som ørnen hadde de veldige
engelske orlogsfartøier jagd de tyske handelsskibene i havn.
Men den tyske undervannsbåt dukket uavlatelig op fra havets
dyp mot de fiendtlige skibene, eier skib som seilte til og fra
fiendtlige land.
Tyskerne var best forberedt. Gå på straks og bli ferdig:
rykke inn i Frankrike, ta Paris, slutte fred med
franskmennene, og siden slå russerne og englenderne, det var tanken.
Men hvad vei? Den korteste gikk over den franske
grense. Men den korteste var ikke den hurtigste.
For like ved grensen, på den andre siden, lå sterke
franske festninger. Gjennem Belgia vilde det gå lettere.
Men Belgia hadde fått det løftet av alle de europeiske
stormaktene at det alltid skulde få være utenfor krig. Det fikk
ikke hjelpe. Den 2nen august krevde den tyske rikskansler
Bethmann-Hollweg fri gjennemmarsj gj.ennem Belgia.
Belgia nektet. England nektet også. Tyskland brydde sig ikke
om noen av dem. Så fikk de krig med dem begge. Men de
hadde forspranget, og de nyttet det. De marsjerte gjennem
Belgia tross motstand fra belgiere og englendere og gjennem
det nordøstlige Frankrike. De hadde ikke langt igjen til
Paris. Da blev de stanset ved Marne av general Joffre. Det var
i september 1914. Paris var reddet. Men tyskerne stod i
Frankrike. Og blev stående der i fire år. De stod i
skyttergraver begge de fiendtlige hærene og bombarderte hverandre.
Ingen store marsjer, ingen store seiervinninger på noen
kant, ingen bevegelseskrig, som det heter.’ Og disse skytter-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
