Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
graver nådde til slutt fra havet til den sveitsiske grense.
Dette var på vestfronten. Om østfronten skal vi her bare
fortelle at russerne trengte inn i Øst-Prøissen, men at den
berømte tyske general Hindenburg vant over dem og jog
dem tilbake langt inn i deres eget land. I det hele var
tyskerne lenge de sterkeste til lands. Men over havet rådde
England, og i det lange løp blev overmakten for stor på
En-tentens side. Alle de millioner menneskeliv som blev ofret,
tyskernes heltemot, hårdhet, dyktighet, det monte ikke.
Det monte ikke at de i begynnelsen av 1917 erklærte har
vene om England, Frankrike og Italia for krigsområde, så
at alle skib, både krigførende og nøitrale, som var på vei til
eller fra disse landene, blev senket uten varsel. Det monte
ikke; det økte bare overmakten. Et par måneder efter
erklærte et av disse nøitrale landene, det mektigste, det
farligste, de Forente Stater i Amerika, Tyskland krig. Det
monte ikke at russerne samme år led et knusende nederlag, og
at de mistet en rekke land ved en fred i Brest-Litovsk mars
1918. Det monte heller ikke at centralmaktene kort efter
samlet all sin kraft. Nu skulde den avgjørende kamp stå, den
som skulde slutte krigen. Frankrike og Italia skulde slås ned.
Men Tysklands forbundsfeller, som aldri hadde dugd meget,
var nu til ingen hjelp. De gav tapt, og inne i det tyske riket
selv hadde folket altfor lenge sultet og savnet og håpet
forgjeves. Og i Frankrike stod amerikanerne. De hadde ikke
meget ferdig da de begynte: ingen nevneverdig hær, ikke
skib til å føre millioner over. Men midler hadde dette
grunn-rike folk, og vilje til å bruke dem. De var ætlinger av
nybyggere, de bygde et skib hver dag, heter det. De bygde i ett
år likeså meget som hele den svenske handelsflåten.
Kanoner, krutt, kuler og kulesprøiter, tusener av automobiler,
hundrer av flyvemaskiner veltet ustanselig ut fra deres
fabrikker. De reiste en hær, og de fikle den satt over — i
stillhet, kan en næsten si. Under vern av krigsskib gikk de store
transportfartøiene over Atlanterhavet. Undervannsbåtene
kunde ikke komme til. Og nu stod altså de amerikanske sol-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
