Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En «holdeplass» midt i Ishavet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
«Å vi Di ha disse køla hen, størrmann?»
«Kom med han her,» roper styrmannen på «Polarbjørn», og for hun-
drede gang 1 løpet av dagen surrer vinsjen ilsk og energisk. «Polar-
bjørn» ligger ved Tingvallabryggen i Oslo for en gangs skyld. Det
er ikke hver dag vi har slikt besøk i hovedstaden — ishavskutene
har ikke noget videre å bestille her sørover, deres virkeområde ligger
på andre fronter, 1 nord, i ganske anderledes ugjestmilde trakter.
Det er hiv og lår! Alt i ett. Kasser og sildetønner, planker og
bord, lemmer til fangsthytter, oljefat og bensin, radiostasjoner og
mer selsomme pakker — alt forsvinner 1 det umettelige gap — stor-
rummet.
«Vi kommer til å se ut som et pinnsvin før vi drar fra Ålesund,»
sier den ene av ekspedisjonens ledere, ingeniør Anders K. Orvin.
Oslofolket tar sig en kveldtur på bryggen, skotter op på den hvite
tønna som henger oppe i stormasten 25 meter over godtfolks hoder,
stevnplanken ser næsten fryktinngydende ut, men ellers synes de
så sant at «Polarbjørn» ikke er imponerende just.
«Skal dere til Grønland med det nøtteskallet der?»
Ja, med den storfine skuta skal vi til Eirik Raudes land, ja. Hun
er sikker og solid som skipperen ombord og hele det pålitelige mann-
skapet i ruffen og maskinen, på broen og dekk. Vinsjen larmer
videre, tiden iler, timene blir små, og en vakker sommernatt stikker
1]
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
