- Project Runeberg -  Vi flyver over Eirik Raudes land /
19

(1932) [MARC] Author: Odd Arnesen - Tema: Aviation, Greenland
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En «holdeplass» midt i Ishavet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

som fører oss 1 sikker havn.
Hvor skute fløt, han viste flag —
«Polarbjørn» følger ham idag.

Det er fin-fine dager på Ishavet — rene sommerværet. Det er
slett ikke noget å fortenke stuerten i at han er mindre begeistret
for værgudene som har sloppet løs all denne solen og stillen på oss.
Tenk bare hvad vi kunde spare av opvask til fire ganger 54 mann
hver eneste dag, hvis vi bare fikk en del storm. Vi er såvidt mange,
at vi hver dag synes å opdage nye fjes, og det blir en stående vits

blandt oss: Hvem er det» Hvor kommer han fra?
Hvad skal han bestille? Men efter hvert glir fjesene inn
1 det daglige billede, og selv om skjegget gror ut over
alle rimelighetens grenser i alle regnbuens farver, så
lærer vi hverandre å kjenne efter hvert. Vi er i sann-
het en broket forsamling — ikke minst hvad klæde-
drakten anbelanger. Det er tydelig å se på oss at vi
ikke har hatt et skredderkollegium på 28 mann til å
bestemme våre klædedrakter — slik som prinsen av
Wales. Nogen spankulerer om i leirjakke og stripete
bukser, andre i knickers og skitrøie, atter andre i
islendere og sjøstøvler, en i K.N. A.-lue, en i flyver-
habitt — vi er som en flokk karnevalsgjester. Og midt
oppi dette virvar siger de blå ishavgaster med tunge,
solide sjøstøvler, som er noget å holde balansen med,
hvis sjøen skulde gjøre alvor av å velte inn over oss.

Dagene glir og vi med dem. Det er som å seile i
fløiel, sjøen er sommerlig og fin, og en tindrende
blank søndagsmorgen ropes det fra tønna: «Jani sikte»
Selv den største lathans spretter op, og sannelig — der
forut ligger Jan med den over 2000 meter høie drivhvite

Luftfotografen

foreviget av
Gunnar Wefring.

19

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Sep 27 21:26:20 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/viflyver/0021.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free