Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En «holdeplass» midt i Ishavet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
måttet gi op å nå kraterkanten,
så skjønner man best hvor
gjestmild denne utslukte is-
havsvulkan er. Vulkanen blev
forsøkt besteget av en norsk
fangstskipper 1 1882 og året
efter av medlemmer av den
østerrikske polarekspedisjon
som da overvintret på denne
gudsforlatte øya. I 1921 lyktes
det professor Mercanton fra
Lausanne, T. C. Letbridge og
engelskmannen J. M. Wordie
å bestige toppen. Seks år efter-
på klatret Finn Devold op der
sammen med Henry Joesting og
Gustav Øines. Devold målte
toppen å være 2100 meter,
mens østerrikerne i 1882 mente
den var 2548 meter. Vulkanens krater har en bredde av over
en kilometer og danner en 200 meter dyp isfylt kjel. All lavaen
og tuffen gjør øya lite tiltalende når en står på dens for-
holdsvis faste grunn — godt at en har Beerenbergs maleriske
kuppel som lyser op i landskapet og tilværelsen. Her og der stiger
damper op av bakken, tegn på at vi befinner oss på gammel vulkansk
mark. Det er så menn ikke mye grønt å se om oss, nel dette er snaut
land. En del rev finnes her — mest blå, som er den verdifulleste.
En og annen isbjørn kan besøke de få beboere av øya vintertid når
drivisen omslutter øya. Det er ikke helt ufarlig å ferdes omkring
her inne, rett som det er kan en dumpe nedi et eller annet lumsk
hull. Folkene på vår radiostasjon får ikke lov å foreta bestigning
21
Vi gjør strandhugg på Jan Mayen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
