Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Til landet bak ismuren
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
undergrunnsbane under Oslo» Jo, en kommer litt utenfor når en
ligger på Grønlands gudsforlatte kyster. Vi har meget usnakket —
vi som kommer utefra med ferske nyheter og inntrykk, og karene
rundt bordet i salongen, som ser nye mennesker for første gang
igjen efter 365 dagers forløp. De herdede ansikter får et drag av
mildhet, da botanikeren skjenker karene en fuksia som har stått
oppe på kommandobroen i friluft under sjøreisen. Idag pynter den
op i «storstuen» 1 Myggbukta radiostasjon og bringer bud hjemmefra.
For nogen år siden fikk man en rabarbraplante i Myggbukta fra
Norge, og den har de megen glede av her borte. Det siste syssel-
mann Ingstad gjorde da vi forlot Brandal, var å kjøpe op handels-
mannens beholdning av spisskål- og hodekålfrø, reddiker o. s. v. —
han vilde lage sig en liten grønnsakehave nede i Antarctic-hamna.
I Ny-Ålesund på Spitsbergen — på omtrent 79 grader nord — har
man hatt stor glede av reddiker og salat som blev sådd på friland,
så hvorfor skulde det ikke gå helt nede i Åntarctic-hamna på 72
grader?
Fangstmenn er og blir fangstmenn, men likevel er de innbyrdes
høist forskjellige av gemytt, dyktighet, utholdenhet. Der har vi den
statelige Hermann Andresen fra Sunnmøre, et arbeidsjern, en senet,
uredd kar med et furet og markert ansikt. Han har fangsten sin 1
orden, rekordfangst, rene og velfriserte skinn. Praktkarer som Sula-
bak og Ombak — ikke stort å få ut av dem, tause menn som gjør
sitt arbeide og vel så det. Rolige, beherskede karer, som ikke bringes
ut av fatning, selv om de blir «drille» aldri så meget av en danske
med patent kjøbenhavnergrin. Noget slikt som okkupasjonene og
«saken» setter ikke gemyttene i kok her oppe, fangstfolkene er san-
nelig de som tar det med største ro og sinnslikevekt. En av karene
sier spøkefullt: «La oss avgjøre saken med et vinterfelttog »
Jo, typene er sannelig vidt forskjellige, ja. Se Gustaf Adolf Lind-
kvist, den stratenrøveren med helskjegget og en kjeft som neppe
40
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
