Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Med «Qarrtsiluni» over Østgrønlands fjellheim
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Aldri så galt så godt for noget. Lockheeden har aldri vært noget
tess som sjøfly; flottørene er altfor svære, og den kan ikke lette med
nogen vekt av betydning. Men du store all verden for en land-
maskin! Lekker og utspekulert som den er med sine strømlinje-
former, sin veldige fart på op til 250—260 kilometer 1 timen. Men
flottørene kommer likevel til sin rett og nytte. Vi frakter alt vårt
habengut i land på flåten — kasser, sekker, bensinfat, kofferter med
alskens innhold, proviant, dragkjerren vi kjøpte i Brandal for 40
kroner — det første civiliserte kjøretøi på Østgrønland? Flyve-
leiren er etablert nede på en sandodde like ut mot drivisen, vi har
ferskvann rett ut for teltåpningen, og alt tegner lyst og fint. Flyve-
plassen i den sydlige ende av Mackenziebukten er enorm — 3000
ganger 2500 meter eller ni ganger større enn Europas fineste flyve-
plass Tempelhofer Feld i Berlin. Vi behøver ikke ta et spadetak på
sandplassen for å jevne den ut — plassen ligger der klappet og klar
fra naturens hånd. Det er gammel havbunn vi flyver på. Så svær
er plassen at flyverne kan gå ned ett sted og starte fra samme flekk
uten å trille flyene op til start. Det er ingen mangel på flyvepas-
sasjerer disse første dager mens «Polarbjørn» enda ligger ute på
bukten. Zoologen er oppe en luftetur, og kapterm Marø roper efter
ham da han kipper op i cockpiten: «Nå skulde du hatt med dig
bunnskrapa di, Løyning » Livet er lyst og muntert som selve polar-
natten.
Så en natt står Lockheeden og dirrer utålmodig på kjempeflyve-
plassen, lik en sprelsk travhest som vil avsted. Motoren brummer
og durer så det gir gjenlyd i Balåsen rett op for plassen, som vi har
døpt for Balås flyveplass efter forbokstavene i efternavnene til
leirens fem medlemmer. Natten er tindrende klar og fin, og snart
skal vi med et forspann på 200 hester suse avsted over dal og hei,
over sylkvasse tinder og koller, innsjøer og småvann. Ferden går
nordpå fra Mackenziebukten. Sigurd Åagenæs styrer den flotte
50
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
