Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mennene som okkuperte Eirik Raudes land
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
en håndfull menn, enkelte skjeggete, andre glattrakte, så man riktig
ser ungdommen lyse av dem. Det er Hallvard Devold, Gustaf Adolf
Lindkvist — den lystige fetter og enfant terrible — Eilif Herdal, Peter
Brandal og Marø, alle folk som vet hvad slit og slep er. Vi har truffet
hverandre flyktig før, Hallvard Devold og jeg.
«Vi har forresten gått på skolen sammen også, sier han plutselig —
på Ragna Nielsens forunderlige skole med elever fra 15—16 år til
folk med giftering på fingeren. Det var forresten bare to måneder
jeg gikk der. Man forlangte nemlig av mig at jeg skulde passe på
en kamerat av mig og holde rede på ham, og det passet mig ikke,
så søkte jeg en annen skole. Jeg tok handelsgymnasiet og stats-
økonomisk eksamen og fikk en jobb i en bank med god betaling;
men der pratet folk bare om sport, så sluttet jeg der.»
«Så bar det avsted mot nordligere strøk?»
«Ja. Da det 1 1920 ikke var så lett å få nogen til å ta jobben på
Halldeobservatoriet, tok jeg den 1 halvannet år. I 1923—24 var jeg
sammen med min bror Finn på den meteorologiske stasjon på Quade
Hook på Spitsbergen, året efter hjalp jeg professor Bjerknes under
Amundsens polflyvning i Ny-Ålesund som radiotelegrafist, og året
derefter igjen var jeg på Jan Mayen, hvor vi drev fangsten som bi-
geskjeft.»
«Og hvordan kom De så for alvor inn på dette med fangsten og
de store planer?»
«Det var efter at Geofysen 1 Tromsø forgjeves hadde forsøkt å få
«Conrad Holmboe inn til Østgrønland, at Foldvik og jeg begynte
å prate sammen om at det måtte være morsomt å greie jobben. I
1926 fikk vi så 1 stand en ekspedisjon og bygde 20 nye huser.»
«Hvad er det som egentlig gjør at en mann stadig drar tilbake
til polartraktene — får han aldri nok av disse harde himmelstrøk?»
«Det er vel det at en ser visse nye opgaver og man håper å gjøre
det bedre enn forrige gang. Efter 1928 arbeidet vi efter en fullstendig
%
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
