Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Vår første sysselmann i Eirik Raudes land
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
syn på tilværelsen enn vi så-
kalte civiliserte og kultiverte
mennesker. Motgangen tar de
med verdighet og ro, de vet det
nytter ikke annet. Vanskelig-
hetene var gjerne tretthet og
utslitthet, og det går jo nokså
lett over; det kultiverte men-
neske har jo ganske andre ting
å dras med 1 form av skatte-
sedler og annen herlighet.
Indianerne sang alltid når de
var ute og padlet, 1 civiliserte
egne synger man jo bare når
folk optrer på scenen»
«Indianerne dør jo ut mer og
mer?»
«Ja, best har de nordligste
stammer holdt sig. Civilisa-
sjonen trenger sig stadig nordover, indianerne er dømt til undergang
overalt. De kan ikke overleve blandingsprosessen slik som negrene.
De betraktes med meget større respekt enn negrene — det står jo
gjerne en del romantikk om indianerne, mer eller mindre. De hvite
holder på sin rase, men respekterer dem fordi de er drivende flinke,
bl. a. som jegere. Stammene er selvsagt høist forskjellige, og alle er
ikke like pålitelige. De forsøker å holde tradisjonene ved like —
lever primitivt, selv om de har fått moderne skytevåben.»
«Har indianerlivet idag noget videre med våre guttedagers «rød
og hvit» å bestille?»
«Krigsvesenet er det slutt med, skjønt det ikke er så lenge siden
de sloss på harde livet. Men livet i skogen, 1 kano, ved bålet, alt
8 113
Sneugle.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
