Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Forord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
FORORD
Det materiale som fremlegges i nærværende verk, omfatter frø samt deler av moden frøstand av i alt 306
forskjellige ugressarter. Verket omfatter frø av alle de blomster- og frøbærende (fanerogame) ugressarter som er omhandlet
i mitt i 1930 utkomne verk «Unkräuter im Ackerbau der Neuzeit» (Verlag vom Julius Springer, Berlin) samt ytterligere
101 andre; ugressartene er hovedsakelig sådanne som er utbredt i Nord-, Vest-, Mellem- og Øst-Europa og til dels
Syd-Europa og Nord-Amerika.
Spørsmålet her har vært å fremstille det i verket behandlede materiale nøiaktig og korrekt, både m. h. t. ytre form
og farve. Reproduksjonen er derfor utført efter håndtegnede plansjer, hvor alle hensyn er tatt for korrekt gjengivelse
i naturlig og i forstørret målestokk.
Materialet er samlet inn av forfatteren gjennem mange år — dels direkte i marken (skandinaviske ugressarter)
og dels gjennem bytteforbindelser og på annen vis med utenlandske botaniske institutter og frøkontrollanstalter.
For å få dette frøplansjeverk ordnet således at det kan tjene som veiledningsmateriale for alle dem som direkte
kontrollbehandler frøvarer vedkommende jordbruket og likeledes for øvrige for frøspørsmålet interesserte personer
og institusjoner (frørenserier, frøhandlere og kjøpere av frøvarer) har forfatteren gjort et utvalg og tatt med arter hvis
frø ofte forekommer som forurensning av frøvarer. Selvsagt har det ikke vært mulig å få med frøstand og frø av alle
de ugressarter som vokser og gjør skade innen jordbruket utover i Europa og Nord-Amerika — dertil er åkerbrukets
ugressflora innen alle disse land så altfor forskjellig og mangeartet. Hovedsaken måtte derfor være å få med en
flerhet av de arter, hvis frø mer almindelig også kan spres gjennem omsetning av frø av forskjellige korn- og gressarter
samt belgvekstslag. Således kan eksempelvis frø av sydligere lands ugressarter som medfølger frøvarer som derfra
innføres til mer nordliggende land være karakterfrø for avlsstedet. Eksempelvis: Frø av Plantago aristata forekommer
i kløver- og gressarters frø avlet innen Nord-Amerika, likeså frø av Ambrosia artemisiifolia samt frø av Carex
cephalophora, Lepidium virginicum og Panicum capillare m. fl. arter. Videre eksempelvis frø av: Bifora radians i ungarske
vikker, frø av Anthemis austriaca i ungarsk rødkløver, og frø av Coronilla varia i ungarsk blålusern o. s. v.
Angående de i forbindelse med tekstforklaringen anførte utbredelsesområder vil forfatteren ikke undlate å tilføie,
at selvsagt flere av de arter, hvis frø behandles i nærværende verk også forekommer utenom de områder som er angitt
— således bl. a. også på den sydlige halvkule. Det må imidlertid antas at dette ikke har nevneverdig interesse eller
betydning for det formål forfatteren her har tatt sikte på.
Efter ugressartenes livsformer har forfatteren ordnet stoffet efter biologisk gruppering — særlig av praktiske
hensyn, men denne gruppering kan for enkelte arters vedkommende støte på den vanskelighet at f. eks. breddegrad
og klima kan forårsake at enkelte arter kan forekomme både som enårige og toårige o. l.
Under beskrivelsen av de enkelte ugressarters frø har jeg tallmessig gjort et forsøk på å angi 1000 korn vekt i gr.
samt største lengde og bredde i mm (avrundet gjennemsnittstall) av måling av 10—60 (80) frø pr. frøsort). Selvsagt
vil ingen tallopgaver av denne art bli helt nøiaktige for alle forhold og tilfeller, de vil alltid variere noe på grunn av
variasjon i frøstørrelse og frøets kjernefylde. Vekstvilkårene vil alltid influere noe på disse forhold. Alle grunner tatt
i betraktning må tallene betraktes mer som orienterende enn som absolutte.
Overalt hvor det har latt sig gjøre uten å fremkalle misforståelser er det foretatt forkortelser i teksten — således
som nærmere redegjort for under fortegnelsen over anvendte forkortelser. Herunder er også tatt med forkortelser av
forfatternavn.
Som det fremgår av frøplansjene er det til hver enkelt detalj av avbildninger tilføiet et bokstav som henvisning
til det dertil hørende avsnitt i tekstforklaringen. Således angir × overalt frøets kime. Tekstforklaring til uttrykket
× anser forfatteren det unødvendig å gjenta i forbindelse med beskrivelse og forklaring vedrørende de enkelte frøslag,
hvorfor forklaringen til × bare anføres (en gang for alle) i nærværende forord til verket.
Når det i tekstforklaringen i almindelighet ikke er angitt andre vokseområder enn åker og eng samt til dels i
hagebruket, så er hertil å merke, at det med betegnelsen «spres» vesentlig kun brukes på spredning gjennem
handelsomsetning av frøvare som korn- og engfrø — respektive hagebruksfrø.
Bakerst i verket finnes register over samtlige medtatte ugressarter ordnet efter alfabetisk orden av de
videnskabelige plantenavn med tilføielse av vedkommende plantes navn på 11 forskjellige sprog. I enkelte tilfeller mangler
dog vedkommende lands navn på angjeldende planteart. Dette skyldes ikke alltid den omstendighet at vedkommende
art ikke forekommer i landet, men ofte også at forfatteren ikke har kunnet få tak i navnet — særlig for Italias
vedkommende.
Utgivelsen av dette verk er blitt mulig ved økonomisk støtte av det offentlige. Dessuten er det også ydet støtte
fra privat hold. For begge deler min beste takk.
Likeledes takker jeg for bistand som for øvrig har vært ydet mig under utarbeidelsen av verket.
Oslo i januar 1935.
Emil Korsmo.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Jun 6 00:06:02 2025
(aronsson)
(diff)
(history)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/weedseed/0005.html
