Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den indiske Cholera, 107
end briste fra hinanden, skal en Luftning
fra Himlen hæve det som Feers Sky,
og, atter dalende til fredet Jord,
en Qvist etsteds er nok og findes nok
hvortil det kan sig fæstne.
Sami.
Maatte ikke
selv Kamadera, Elskovs favre Guddom,
i Flammer døe, da han ifra sin Bue
af Sukkerrør skjød blomstervinget Piil
i Høiestes af alle Guders Barm?
Og jeg? hvor høit har jeg ei skudt mit Blik?
og vi? hvor høit gik ikke vore Ønsker?
Og Bønner brændende vi sendte efter
en Lykke, som ei Himlen pleier skjænke,
for ei at blive fattig selv.
Francis.
Men over
den Fagres Aske gjød de andre Guder
en himmelsk Drik, der vakte op hans Aand.
Saaledes tør vor bedre Elskov leve
af Broderblod og Fædres Harm omflammet.
(John sees paa Terrassen.)
John.
Ah! ah! den unge Herre? Nu, som Richard
han elsker ei: som Sværmer, ei som Herre.
Sami.
Min Broder? 0 tilgiv ham, thi hvis Sami
er mild, han var det. Al hans Manddom
var kun en Skygge om et Qvindehjerte.
Vist Ørkensolen havde brændt hans Hjerne;
og den Fakir, som bød det, var en Dæmon,
thi da han havde udtømt sin Forbandelse,
forsvandt han som et afbrudt Tordenslag.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>