Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Artikler og småstykker 411
OM SIFULS FARCER
(Indsendt.)
Chria. Intelligentssedler 7. nov. 1839.
Sifuls Farccr have netop i sin Tendenz været til Gavn. Dette
er utvilsom, mens det Gode, det har lykkets dem at bevirke,
ikke lader sig kontrollere. Men ligesaa vist er det vel ogsaa, at
de ikke have kunnet smage Alle, endskjøndt de, selv af Mod
standere, ere blevne tillagte netop de Egenskaber, som poetiske
Satirer behøve. Forf., der ogsaa har et Øie for hvad der kunde
være skjønnere og bedre i Detaljen, ønsker derfor intet heller,
end at kunne udgive disse Improvisationer i en saa forbedret
Form, som han kunde give dem, og beklager, at han ikke har
Andet til Vederlag for det smukke Citat af Plinius, end Mottoet
af Sifuls sidste Farce Kringla eller Norske Almacks", men som
er ret passende til dem alle:
Wo ein Sttick ich schreiben soll, die gefållig Allen bleiben,
leg’ ich meinen Feder weg, und begehre nichts zu schreiben."
[FORSVAR MOT BESKYLDNINGEN FOR Å VÆRE
EN VENAL SKURK"]
(Indsendt.)
Den Constitutionelle 22. nov. 1839.
Hvorfor skulde jeg ikke — om ikke for andet, saa for at
have den Ære at overtyde Dhr. Professor Motzfeldt og Lektor
Schweigaard om, at de ogsaa kunne feile — uden Skjældsord"
kunne yttre mig om den Formening, som bemeldte Redaktører
igjennem sit Blad søge at udbrede, at jeg er en venal Skurk,
som har solgt min Overbeviisning for en Naadeskilling? Jo
ganske sikkert jeg kan det, og det ligesaa vist som jeg ogsaa
kunde lade det være, da den Constitutionelle ikke er mit Navns
Urne, hvori det skal opbevares, og da ethvert af mine Træk i
Daad og Skrivt protesterer imod en saadan Diffamation. Men
da det ikke koster mere Umage for at tæmme Pennen, end blot
at erindre Dette, og det dog kunde være af nogen Interesse for
en Eftertid, i hvis Hænder den samlede Cstnelle kunde falde,
og som, vant til større Retfærdighed end vore Dages, maatte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>