Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
nevne den avdøde Wergelands-forsker rektor H. Eitrem, som
like til sin død (1937) fulgte utgaven med den største interesse,
og hjalp til med stoff han selv hadde samlet. Her minnes jeg
også med takk min medutgiver, Herman Jæger, som ikke fikk
se avslutningen av det arbeidet vi hadde planlagt sammen. Også
Halvdan Koht, Einar Høigård og Leiv Amundsen har deltatt
i utgiverarbeidet. Jeg takker dem alle for medarbeiderskapet
og for mangfoldige oplysninger av alle slags. Arkivar Rolv
Laache har ikke direkte vært knyttet til verket; men jeg har en
mengde oplysninger fra ham, både fra hans skrifter og direkte
fra ham, skriftlig eller muntlig.
Også andre må jeg her nevne; det blir umulig å nevne alle.
— Særskilt nevner jeg bibliotekar Solveig Tunold ved
Universitetsbibliotekets manuskriptavdeling, som med aldri sviktende
tålmodighet har skaffet mig nødvendige oplysninger av forskjellig
slags. Sammen med henne nevner jeg bibliotekarene Halvard
Lie og Øyvind Anker ved Universitetsbiblioteket. I Riksarkivet
har jeg fått hjelp av mange; jeg nevner særskilt riksarkivar
Asgaut Steinnes og førstearkivar (nu sogneprest) H. Blom Svendsen.
Gode oplysninger har jeg også fått av mine kolleger ved
Universitetet, professorene Francis Bull, Fredrik Paasche, Anders
Bugge o. fl. — Fru Johanne Seip har hjulpet til med å arbeide
ut registerne og å lese korrektur m. m.
Mange har stilt stoff til rådighet for utgaven; de er i regelen
nevnt på sin plass under oplysningene.
Også utenfor Norge har jeg søkt råd og hjelp; først og fremst
må jeg her nevne bibliotekar R. Paulli ved «Det kongelige
Bibliotek» i København. Han har skaffet mig et utall av oplysninger
både om manuskripter og om personer i «Navneregister». I Sverige
har jeg fått god hjelp av bibliotekar N. Afzelius ved Kgl.
biblioteket i Stockholm.
Jeg nevner ikke flere. Men det er på sin plass å slutte disse
ord med å tenke på selve forfatteren, Henrik Wergeland, som
for første gang trer frem for det norske folk med hele sitt
forfatterskap forsåvidt vi kjenner det idag. Det vil jeg gjøre
med Bjørnstjerne Bjørnsons ord. Han sa i sin tale ved
avsløringen av Wergelands-monumentet i hovedstaden 17. mai 1881:
«Her i Norge vil enhver opgaaende Friheds- og Oplysningstanke
først træffe hans Billede og derfra forsterket klinge tilbage i
Slægternes Sans.»
Blommenholm 30. november 1940.
Didrik Arup Seip.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
