- Project Runeberg -  Mindeudgave / I Bind /
126

(1920) [MARC] Author: Gustav Wied
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - II.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)


Og der var Assietter med Kød og Ost og Smør. Og
tre Spejlæg var der og Øl og en hel Flaske hvid Portvin.

- Hvor har I dog faaet al den Masse Mad fra?

- Det er Frøken Møller, sagde Benjamin - hun har
været saa flittig, mens Du har været borte!

Gunnar saa’ over paa hende. De sad paa hver sin Side af Bordet:

- Jeg kan ikke lide det, sagde han og virrede
nervøst med Hovedet - jeg kan ikke lide det, véd Du!

- Jamen, kære lille Ven, Du kan jo traktere en
anden Gang, naar Du bli’r rig.

- Og saa det Klaver, Benjamin?

- Aa men Herregud, skal vi nu ikke hellere spise
og saa snakke om alt det en anden Gang? Nu skal
Gunnar være rar. Ikke sandt, Fætter?

- Jo-o! nikkede Fætter, han sad allerede og spiste med Øjnene.

Gunnar bøjede Hovedet og tav.

Og saa tog de fat paa Maden. Først Krebsene med
Peber og Eddike. Saa Æg og Kød og Ost. Og Øl og
Portvin drak de. Og saa kom Sif med Te; og „Mette”
bød Fintbrød, som han havde bragt med fra Bageren i
en stor gul Papirspose. Han spøgte og lo paa sin
underlige sipper-nippede Maade og spiste og fortalte og
fik de to andre til at le med. Det var om sin Forlovede,
han fortalte, „Prinsessen”, der var rig og stak
Smaasummer til ham af sine Naalepenge.

Hverken Gunnar eller Sif havde nogen Sinde set
hende. Han havde vist dem et Portræt af en
midaldrende Dame; og da de sagde, at hun syntes dem at
se lidt vel gammel ud, blev han fornærmet og erklærede,
at hun var nitten Aar. Hvordan han havde gjort
hendes Bekendtskab, og hvor i Byen hun boede, vilde
han ikke mæle noget om. Han sagde, at hun var eneste
Barn, og at hendes Fader var rig og holdt Tjener
og havde været „noget oppe i Ministeriet”. Hendes

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 14:37:06 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/wiedgust/1/0128.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free