- Project Runeberg -  Mindeudgave / VII Bind /
135

(1920) [MARC] Author: Gustav Wied
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Faareper. III.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)


– Ja, sagde jeg.

Og vi gik op gennem Hulvejen, op paa Skrænten,
hvor Judas sad og passede paa Faarene.

– Anders Rødkilde maatte da til ’et, begyndte Per.

–Ja–a – –

– Fa’en véd, naar én sæl ska’ smække Histaarien
sammen! vedblev han.

Naa–aa, det er der længe til endnu, Per!

– Ja–a, si’ kun det! – – Men det har da elle’s
vaarren skra-a-lt nok paa det sidste! – – Maven er
gal og Ryggen – – helt ner i Laarene.

– Saa skulde Du ogsaa ha’ lad’t være med den
Gaaen i Vandet.

– Ja–a, kaske! Men Benene ka’ jo elle’s nok
trænge til ’et om Sommeren, di hovner. – – Og ham,
jeg deler Seng med, han har alti’ saa travlt med a’
holde sig for Næsen.

– Ligger Du da ikke herude i Vognen?

– Jo–o, men sommetiddens naar det spaar Regn,
saa driver jeg jo alli’evel hjem efter med Faarene. –
– Det er sgu aa koldt nok herude om Natten! vedblev
han og skudrede sig. – Jeg har jo ikke andet uden
end som den Smule Halm og saa et Hestedækken. –
– Kandedaten sku’ vel ikke ha’ en Stump Segar paa
sig?

– Jo, sagde jeg, det har jeg altid.

– Ja, Livets Glæder, di er snart regnet ud! sagde
han og sukkede.

– Hvad er der i Vejen med Humøret i Dag, Per?

– Jeg ved det ikke, Kandedat! sagde han og tog
sig til Ryggen. – Men det er sgu skidt, er det hele
saadan indvendi’! – – Og vi er junte kabable til og
vaarre Herre over di sjæleli’e Bevejelser, som di hedder.
Og knurre man vi jo heller ikke – saa det ka’ jo
til Tidder vaarre li’e stramt nok.

– Er det Sønnen? spurgte jeg.

– Næ–i, det er ’et da elle’s ikke, for han har jo

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 14:39:25 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/wiedgust/7/0135.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free