- Project Runeberg -  Mindeudgave / VII Bind /
140

(1920) [MARC] Author: Gustav Wied
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Faareper. IV.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)


Og her laa han nu med en rødstribet Nathue trukket
ned over Ørene, stiv og stille med lange Skægstubbe
paa Kinder og Hage og stirrede træt og sløvt ud i Luften.
Af og til, naar Smærterne i Maven blev altfor slemme,
slog han sin ene Haand ned i Dynen og bandede.

Jeg havde flere Gange været ovre at se til ham. Han
var ikke andet end Skind og Ben, og hans Mave var
svulmet op.

Judas sad paa sin Hale foran Sengen og savlede og
saa’ bekymret ud. Naar Per vendte sig utaalmodig og
stønnende, rejste Hunden sig stille og gik hen og
slikkede hans Haand. Men den gamle trak da gerne
Fingrene til sig og mumlede arrigt:

– Fø–i, dit Svin!

Laa Per med lukkede Øjne og syntes at sove, lagde
Judas sig ned paa Gulvet. Men rørte den gamle sig,
sad Hunden øjeblikkelig paa Halen igen og saa’
spørgende paa ham. Og naar Per da ikke straks sendte den
et mildt Blik, løftede Dyret sin højre Pote og daskede
den bebrejdende et Par Gange ned i Lagenet foran ham.
Saa smilede Per.

– Ja–a, mumlede han anstrængt, – der sitter Du,
– – og her ligger jeg! Hva’ Fa’en mon Meningen
er med det, min Dreng?

– Vov! sagde Judas logrende og lagde Hovedet paa
Sengefjælen.

– Javel, sagde Per. – Du snakker, som Du har
Forstand til! – Men Livets Time rinder, lille Judas,
– – ork ja, ja, ja! Livets Timer rin-der! – – Og
Faarene? spurgte han og løftede Hundens Hoved i
Vejret – hvodden har Faarene det, tror Du?

– Vov! sagde Judas og vimsede hen mod Døren.

– Næi, næi, næi! sagde den gamle træt og lukkede
Øjnene. – Den Vej gaar jeg vist aldri’ mere, lille
Grimpomenus!

– – – –

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 14:39:25 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/wiedgust/7/0140.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free