- Project Runeberg -  Mindeudgave / VII Bind /
152

(1920) [MARC] Author: Gustav Wied
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Nu gaar hun godt igen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

ikke si’e no’et om, men lidt mer sku’ der da
gerne til.

– Jamen, I gamle har dog set en Del, indskød jeg.

– Hva’ Fa’en har vi set? sagde Rasmus. – Vi
saver vort Brænde og stanger vaarre Aal! og saa tror
vi guhjælpeme a’ hele Verden ikke er fuld a’ andet
end som Stiksave og Aalejærn! – – Næ–æ, kom
ikke her med det! For hvert eneste Aar, der paserer
rundt, saa gør Jor’en sgu sine Fremskridt. Og hvodden
sku’ vi vel ku’ følles med dem, naar Mikkenikken er
muggen?

– Ja, Du læser jo dog din Avis, sagde jeg, – og
taler med andre.

– Ja jeg vil nu ’nte nævne mig, sagde Rasmus
og slog Tolden i Ølflasken – for jeg er, naar jeg
sæl ska’ si’e det, bety’eli’, hva’ ma’ kalder, oppe!
– – Men di andre Gremenelker her i Sognet:
Mikkel Sørensen og Poul Markensen og Klavs Dinnesen
og di andre – – di gaar bare og tøgger derres Skraa
og høpper deres Katøfler. – – Naa, jeg er da heller
ikke just saadanne fine Venner med no’en a’ dem,
tilføjede han. – Hvorfor Fa’en ka’ d’itte ta’et med lidt
Humør?

– Det er en Gave, sagde jeg.

Ja, det er jeg den fø’ste til og vedgaa, nikkede
Rasmus. – Men en Smule Forstand ku’ di sgu
allenfals vise! – – Sær er ’et nu Mikkel Sørensen,
der krepere mig! vedblev han – for det er li-e-meget,
hva’ jeg si’er, saa paastaar han paa det bestemteste,
a’ Slesvi’ hører til Danmark!

– Næ, det gør det ikke, sagde jeg.

– Næ–i, næ–i, det er jo klart nok! sagde
Rasmus ivrig, – for jeg var jo sæl med til a’ tave hinne!
– – Men om jeg ka’ faa gjort ham det begriveli’!
– Di har stjolen hinne fra vos, si’er han. – –
Mikkel, har jeg sagt til ham, ikke én men di tyve
Gange! – Mikkel, si’er jeg, naarenstid Du og jeg

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 14:39:25 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/wiedgust/7/0152.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free